"
TB


Gårdshistorie:
Om gårdshistorien

Gårder:
Andersdal
Bakkejord
Balsnes
Bentsjord
Berg
Bjørkenes
Bjørnslett
Botn
Brattfjell
Breivika
Brokskar
Bårdsvik
Eidjord
Ekkernes
Engvik
Erikjord
Fagerbukt
Fagerelv
Fagernes
Finland
Finnes
Finnkroken
Gjøssøy
Grindøy
Grøtfjord
Grøtnes
Gåsvær
Hanslarsanes
Havn
Hjellnes
Holmeslett
Hundbergan
Håkøy
Jamteby
Jøvik
Kaldslett
Kalvebakken
Kiberg
Kobbevågen
Kraknes
Kraksletta
Kristofferjord
Krokelv
Kvalnes
Kvitberg
Kårvik, Nord
Kårvik, Sør
Langnes
Larseng
Laukslett
Laukslett
Laukvik
Lavold
Lyfjord
Lyngøy
Marcelisminde
Marislett
Mellomjord
Melvik
Mjelde
Moldnes
Mortensnes
Movik
Musvær
Måsvik
Nordhella
Oldervik
Ramfjordnes
Risøy
Rottenby
Røsnes
Sandnes
Sandnes m. Puskevik
Sandvik
Sandvær
Skarsfjord
Skavberg
Skittenelv
Skognes
Skogvik
Skulgammen
Skulsfjord
Sletta
Snarby
Sommerlyst
Sommerset
Sparebanken
Stakkevoll
Steinbakkjord
Storelv
Storsteinbukt
Storsteinnes
Strømsbukta
Strømsgården
Svarvaren
Sørhella
Tisnes
Tommasbakken
Tommasjord
Tromsdalen
Tromsea
Tromsø prestegård
Tromvik
Tronjord
Tømmernes
Tønsnes
Tønsvik
Tønsås
Vengsvik
Vengsøy
Voldelv
Vågen
Vågnes
Vågsøy
Zakariasjord

Presentasjon:
Hvorfor
Hvordan
Hvem

Historie:
Steinalderen
Jernalderen
Vikingtiden
Middelalderen
1600-tallet
1700-tallet
1800-tallet
1900-tallet

Annet:
Kirka
Tro, overtro og folketradisjon
Tinglag
Skoler/undervisning
Språk/dialekt
Lag og foreninger
Helsevesen
Kommunikasjon
Handel
Arbeidsliv og hverdagsliv
Botanikk
Naturbruk
Mat og hushold
Fauna
Geologi
Klima
Kart

Kontakt:
Gjestebok
Adresser

eXTReMe Tracker
 
Tromsøysund Bygdebok

Kirka

Tekst skrevet av ChatGPT:

Kirker, kirkeliv og presteskap i Tromsøysund

Innledning

Kirkelivet i Tromsøysund har utviklet seg i nært samspill med Tromsø by og det øvrige prestegjeldet. Området har gjennom flere hundre år vært preget av skiftende kirkelige grenser, der én felles kirkeorganisasjon gradvis ble mer differensiert gjennom veksten av bysamfunnet og bosetningen på fastlandet.

Kirken har hatt en sentral rolle både som religiøst samlingspunkt og som sosial institusjon, der prest, klokker og lokale forsamlingssteder utgjorde en viktig del av hverdagslivet.

Kirker i området

Tromsø domkirke

Tromsø domkirke har vært hovedkirke i Tromsø siden midten av 1800-tallet, da den nye kirken ble reist i sentrum av byen. Den overtok funksjonen som hovedkirke etter en eldre kirke på samme kirkested.

Domkirken ble sentrum for det kirkelige livet i byen og omlandet, og fikk etter hvert status som domkirke for Tromsø stift.

Landskirka / Elverhøy kirke

Den tidligere kirken som stod i sentrum før dagens domkirke, ble senere flyttet sørover i byen og fikk i denne perioden betegnelsen «Landskirka».

Kirken ble deretter flyttet igjen og gjenreist som Elverhøy kirke.

Elverhøy kirke representerer dermed en videreføring av den eldre kirkebygningen, og er et av de viktigste historiske kirkebyggene i Tromsøområdet.

Bedehus og forsamlingsliv

Ved siden av de offisielle kirkene utviklet det seg et omfattende nettverk av bedehus og forsamlingslokaler i Tromsøysund og omlandet.

Disse hadde særlig betydning fra 1800-tallet og utover, og var knyttet til indremisjonsarbeid, lekmannsbevegelser og lokal forkynnelse. Bedehusene fungerte både som religiøse samlingssteder og som viktige sosiale møteplasser i lokalsamfunnene.

Prester og kirkelig organisering

Tidlig periode

I de tidlige periodene var Tromsøysund en del av Tromsø prestegjeld. Kirkelig ledelse var samlet under sognepresten i Tromsø, med kapellaner som betjente distriktene. 1800-tallet

På 1800-tallet økte befolkningen og aktiviteten i området, noe som førte til mer systematisk bruk av kapellaner og fast organisering av prestetjenesten i distriktet.

1900-tallet

I løpet av 1900-tallet ble Tromsøysund i større grad organisert som eget sokneområde, med jevnere prestedekning og sterkere lokal forankring av kirkelig arbeid, inkludert konfirmasjon, skolearbeid og bedehusvirksomhet.

Prester i Tromsø prestegjeld og Tromsøysund (oversikt)

Sogneprester (utvalg)

Kapellaner (utvalg)

  • Peder Christian Hersleb Kjerschow
  • Jens Jensen Gram
  • Flere kapellaner knyttet til Tromsø prosti i 1800- og 1900-tallet, med tjeneste i både by og omland
  • Oppsummering

    Kirkelivet i Tromsøysund har vært preget av kontinuitet innenfor skiftende strukturer. Domkirken i sentrum har vært det kirkelige hovedpunktet, mens Elverhøy kirke representerer den historiske videreføringen av den eldre kirkebygningen. Bedehusene og kapellanordningen har sørget for lokal tilstedeværelse i distriktene, og sammen har disse elementene formet et helhetlig kirkeliv i området gjennom flere århundrer.
    Tromsøysund bygdebok - et dugnadsprosjekt på Internett
    Besøkere online:   ¦   Besøkere i dag: