Waldemar Wilhelmsen`s forfedre
Waldemar & Anna Wilhelmsen, også lille meg (1957). Dette er resultatet av mitt slekts- forskningsarbeid når det gjelder min morfar. Alle personer som er mine aner blir lenket så det skal bli lett å forflytte seg.

Skulle det være noen som har kommentarer eller nye opplysninger kan de kontakte meg på: per.inge@gmail.com


Waldemar Wilhelmsen's foreldre:
2. Albert Edvard Wilhelmsen ble født den 25. juni 1867 på gården Langstrand i Balsfjorden.
3. Justine Jensine Amalie Iversen. Født den 1. mai 1873, og døpt den 15. juni samme år. Hennes barndomshjem lå i Strandgata i Tromsø.

Jeg vet ikke når Albert flyttet fra Balsfjorden til Tromsø, men han og Justine ble viet den 30. september 1891, og etter 1901 flyttet de til Mellomvegen 2.

Albert og Justine’s barn var:
1 Einar, født 1892.
2 Waldemar, født 1892.
3 Alf, født 1896.
4 Borghild, født 13. august 1900.
5 Karl.
6 Alfhild
7 Egil Anathon, født 12. mars 1913.

I folketellinga 1901 kan vi se at også Ole Johannesen fra Balsfjorden var bosatt hos familien, og at han var læregutt i skomakeryrket.

Justine døde 25. mai 1954, og Albert den 16. desember 1955.


Albert Wilhelmsen's foreldre:
4. Wilhelm Andersen, født 12. november 1836, døpt 23. april 1837. Vokste opp på gården Labukt i Balsfjorden.
5. Flemine Kjølmør Mosling Wadel Jensdatter, ble født i Andersdalen den 14. juni 1831, og ble døpt den 1. januar 1832.

Wilhelm og Flemine ble gift den 2. oktober 1858, og de ryddet gården Langstrand i Balsfjorden, hvor de livnærte seg på gårdsbruk og fiske. Det kan her nevnes at de i 1865 hadde 1 hest, 8 kyr, 12 sauer, 4 geiter og en gris. De sådde 1/4 tønne bygg og 2 tønner poteter. I 1875 hadde de færre dyr, 1 hest, 4 kyr, 2 kalver og 10 sauer, men til gjengjeld sådde de 1/2 tønne bygg og 5 tønner potet.

Wilhelm og Flemine hadde følgende barn:

1 Jens Andreas, født 12.11.1859.
2 Mathilde Kristine, født 08.01.1861.
3 Johan Kristian, født 14.02.1863.
4 Karl Martin, født 02..02.1865.
5 Kirsten Anna, født 02.10.1866.
6 Albert Edvard, født 25.06.1867.
7 Hansine Flemine, født 16.07.1870.
8 Manda Marie, født 16.07.1872.
9 Jensine Kristine, født 28.03.1875.
10 Wilhelm Fredrik, født 11.08.1876.

Det kan være litt morsomt å merke seg at det var Wilhelm som ga grunnlaget til Wilhelmsen-navnet. Vi finner her en overgang fra den gamle navneformen, Villum, til den nyere Wilhelm. Wilhelm sto i folketellinga 1865 oppført som Villum, men i 1875 var det forandret til Wilhelm. Vi vil senere se at vi kan følge Villum-navnet langt tilbake i tiden.
Flemine døde på Langstrand 5. februar 1914. Wilhelm døde 24. februar 1922, og ble begravet fra Balsfjord kirke 7. mars.


Justine Iverens foreldre:
6. Anton Iversen. Født på slutten av 1842 eller begynnelsen av 1843 i Trondheim. Det er ikke mye jeg har funnet ut om hans bakgrunn, da jeg ikke kan finne hans dåp i noen av Trondheims kirkesogn. Det jeg har kunnet se er at han var vaksinert av regimentslegen i Trondheim, så det kan kanskje være mulig at han kom fra en bygd, nærliggende til Trondheim.
7. Elen Andrea Andersdatter. Født 7. mai 1834 (døpt 29. februar 1835) i Brogskaret ved Rystrømmen.

Anton og Elen ble viet den 15. november 1867, og de bosatte seg i Strandgata. De barna jeg kjenner til er:
1 Alfred Marinius, født 1870.
2 Justine Jensine, født 1873.

I 1875 jobbet Anton som fløttmann. Elen døde tidlig, og i 1901 bodde Anton sammen med sønnen Alfred, g de var begge fiskere.


Wilhelm Andersens foreldre:
8. Anders Villumsen ble født på Fagernes i Ramfjorden i 1812(11?), og han ble døpt 21. juni 1812.
9: Judithe Catharina Ediasdatter, født på Stornes(Labukt) i Balsfjorden.

Anders og Judithe ble gift den 31. september 1838, og de bosatte seg på hennes farsgård, Labukt i Balsfjorden. De hadde barna:

1. Wilhelm, født 12.11.1836.
2. Lisbeth Hansine, født 12.01.1840.
3. Morten Mathias, født 1841.
4. Josefine Andrea, født 22.09.1844.
5. Hans, født 1847.
6. Karen Martine, født 06.09.1848.
7. Edrikke Sarine, født 01.05.1842.
8. Anna Alette, født 03.09.1853.
9. Karl, født 28.04.1857.

Judithe døde 11.09.1862, og ble begravet den 04.11.1862. Anders bodde som kårmann i Labukt til sin død 20.02.1897..


Flemine Jensdatters foreldre:
10. Jens Hansen, født i Andersdalen, døpt 2. påskedag 1770. Han var første gang gift med Golla Mortensdatter fra Ramfjord, men ble da enkemann.
11. Alette Chatarina Wadel, født 29. mai 1798 i Vardø, og døpt 17. juni samme år. Etter det jeg kan se, har hennes tïltalenavn vært Chatarina, så heretter bruker jeg det som hennes navn. Chatarina flyttet fra Vardø til Hammerfest sammen med sin familie, deretter flyttet de til Tromsø.

Den 12. oktober 1823 giftet Jens og Chatarina seg, og de ble boende på hans farsgård i Andersdalen. Presten var øyensynlig av den mening, at hun, som var datter av en toller, giftet seg under sin stand. Når deres datter, Flemine, ble døpt skrev han, som eneste tilfelle jeg har sett, morens navn før farens. Altså: Chatarina Wadel Andersdahl og manden Jens Hansen. Jeg kjenner ikke til andre barn enn Flemine.


Anton Iverens foreldre:
12. Iver (Skramstad?). Her er det ikke mye jeg vet annet en navnet, som Anton oppga når han giftet seg, og at han var fra Trondheim. (PS: presten skrev etternavnet utydelig).


Elen Andrea Andersdatters foreldre:
14. Anders Mortensen, født 1785 på Tennes i Balsfjorden. Han mistet foreldrene tidlig, og hadde plass som tjenestegutt på Greipstad. Anders var gift en gang før han giftet seg med Anne M. Michelsdatter.
15. Anne Margrethe Michelsdatter, født og oppvokst på Tisnes. Fødselsår omkring 1793.

Anders og Margrethe ble viet den 7. oktober 1827, og de bodde på Brogskaret, ved kommunegrensen mot Malangen. Jeg kjenner ikke til andre barn enn Elen Andrea.


Anders Villumsens foreldre:
16. Villum Andersen, født på gården Berg (Holmesletten) i Tromsøysund 1779, og døpt 2. pinsedag samme år. Konfirmert i 1795.
17. Karen Maria Eliasdatter, født på Storsteinnes i Balsfjord 1784.

Villum og Karen Maria ble viet 15. september 1806, og de bosatte seg på Fagernes i Ramfjord. Jeg kjenner ikke til andre barn enn vår forfar, Anders.


Villum Andersens foreldre:
32. Anders Hansen. Født ca. 1729 på Holmesletten(Berg) i Tromsøysundet. Anders var første gangen gift med Anne Bensdatter, men etter det jeg kjenner til hadde de ingen barn.
33. Karen Willumsdatter. Født ca. 1749 på gården Malangseidet i Balsfjorden.
26. november ble Anders og Karen gift, og de bosatte seg på hans farsgård.

På tinget for Hillesøy den 17. mai 1793, ble det begjært “paa dette Tinglaugs Almues Vegne” måtte “ingivne Ansøgning til Hans Mayts om allernaadigst Oprettelse av Kiøbstad i Tromsøe, og af deres previligier maate tilholde beborne at Kiøbe og Handle Udenrigs”.

Senere på året, ved tinget for Helgøy. den 20. september, framsto blant annet følgende “Almuens Mænd”: Hans Kiil Langenæs, Hans Andersen Holmeslett, Anders Hansen ibidiem, Tollev Ediesen Tisnæs, Hans Hansen Balsnes, Lars Pedersen ibidiem, Ole Sørensen Selnes, Anders Nielsen Berg, Anders Andersen Markenes og Hans Jensen Andersdal. De begjærte på egne og “samtlige Almues Vegne at den nu betjende Sorenskriver vilde paa deres Vegne ingive Ansøgning om en Kiøbstads Oprættelse her i landet og for dem anføre de samme grunde som de udi Senjens Forlangt paa og ønskede Gjerne at samme Maate oprættes paa Tromsøe, hvilkes forlangende blev indvilget”.

Disse ønskene ble innvilget ved Kgl. forordning av 20. juni 1794, og Tromsø by ble grunnlagt. Vi kan her se at flere av våre forfedre har vært aktivt involvert i Tromsø bys grunnleggelse, og vi får anta at de allerede fra starten begynte å gjøre handel med den nyanlagte byen.

Både Anders og Karen levde i 1801, men ved Anders død (skifte holdt5. november 1804), er Karen borte.

De barna som nevnes i skiftet er:
1 Hans, gift, Berg.
2 Ane, 27 år, ugift.
3 Willum, 24 år, ugift.
4 Malena, 22 år.
5 Christense, 19 år.
6 Karen Maria, 17 år.
7 Maren, 15 år.

I skiftet nevnes bl.a. hus, fe og gangklær, men boet var fallitt.


Karen Maria Eliasdatters foreldre:
34. Elias Nilsen Steen. Født ca. 1757 på Tennes i Balsfjorden. Konfirmert i 1774.
35. Maria Andersdatter. Født ca. 1746 på Markenes i Balsfjorden. Var gift to ganger før hun ble gift med Elias. Første gang med Jan Hansen fra Sandøra (sønn av rydningsmannen der, som blir omtalt senere). De hadde en datter, og de var troligvis bosatt på Sandøra. - Andre gangen var hun gift med Mathias Mathiasen, og flyttet da til Storsteinnes. Der ble hun enke for andre gang, da Mathias og hans far ble borte på sjøen. Maria og Mathias hadde tre barn i sitt ekteskap: Anne, Mathis og Johannes.

Elias og Maria ble gift 26. august 1782, og de barna jeg kjenner til er:
1 Karen Maria.
2 Nille Kristina.
3 Nils.

Elias kom til å sette sitt preg på gården, ikke minst da han virket som jekteskipper, og gården har delvis blitt kalt Eliasnes, etter ham. Selv var han ikke snauere enn at han tok navnet Elias Nilsen Steen, etter den store stenen som lå i fjæra. Elias var også tømmerhugger, og de verktøyene som nevnes i i skiftene etter ham og Maria, kan gi en pekepinn på at han også drev som båtbygger, og muligens selv hadde bygget den jekta han hadde.

I 1807 ble han stevnet for at han hadde levert for lite og for dårlige materialer til ei jekt, som noen jektebyggere fra Salten skulle bygge. Det var ei sak som Elias tapte, og de som vil vite mer om historien, kan finne hele historien i Balsfjordens og Malangens historie, bind 1 (side 237).

Men det var først og fremst som jekteskipper Elias var kjent. Han var den første i Balsfjorden som hadde egen jekt, den hette “Karen Maria”, altså det samme som hans datter. Det var ei temmelig stor jekt på 6000 vogers tyngde, og 24 alen lang. I tillegg til den vanlige bygdefrakten, kan vi se at Elias hentet varer i Bergen til flere av kjøpmennene i Tromsø, blant annet Molschou og Lorch.

Elias skal ha forlist jekta si i 1806, men det er mulig at dette ikke var totalhavari, da det i en bo antegning i 1809 nevnes ei jekt uten seil og mast. Dette kan også være ei nybygd jekt, men i 1810 var den i alle fall istandsatt og klar for Bergenstur. Historien forteller videre at engelskmennene beslagla og fratok ham jekta på Folla en gang mellom 1811 og 1813. Det har ikke vært mulig å å sjekke om dette stemmer, men i skiftet etter Maria i 1919 nevnes det ingen jekt, så på ett eller annet vis har den kommet bort. Forøvrig dekket ikke boet verdier deres gjeld, så Elias var da fallitt.

Elias døde 1830-31.


Anders Hansens foreldre:
64. Hans Pedersen d.y., født ca. 1679 på gården Berg i Tromsøysund. Benevnelsen d.y. har han fått for at han ikke skal forveksles med en annen Hans Pedersen, som også bodde på Berg.
65. Kristense Kieldsdatter. Det er usikkert hvor Kristense kom fra, men mye tyder på at hun kom fra Forøy i Malangen. Jeg vil nedenfor redegjøre for de videre slektsledd bakover, men det er bare en teori, som det ikke har vært mulig å fastslå helt sikkert.

Hans og Kristense var bosatt på Berg i Tromsøysund, og jeg kjenner ikke til andre barn enn Anders Hansen.

Kield Jørgensen kan være Kristense Kieldsdatters far, og jeg skriver derfor litt om ham og hans forfedre.: Kield Jørgensen, født ca. 1622. Brukte gården Forøy i Malangen fra 1661 til sin død mellom 1670 og 1672. Hans hustru het muligens Mariette. Kield var sønn av Jørgen Engebrethsen som også bodde på Forøy fra 1629-30 og utover. Han var gift med datteren til den forrige brukeren, som hette Kield Johnsøn, og bodde på Forøy fra 1610.


Karen Willumsdatters foreldre:
66. Willum Olsen. Født omkring 1718 på Øvre Drageid i Saltdalen.
67. Malene Jansdatter. Født ca. 1719 på Sundbye i Saltdalen.

Willum og Malene kom til Malangseidet fra Saltdalen omkring 1746-47, og de begynte å rydde stedet. Willum oppgis både som samisk og norsk i ulike sammenhenger, men i sesjonsmanntallet 1789 står sønnene oppført som 'find', så de hadde troligvis samisk bakgrunn. Når Willum døde i 1760 etterlot han seg en del redskaper som tyder på at han har hatt tilknytning til båtbygging, og at han muligens smidde nagler til jektene. Disse kunskapene har han nok fått fra sin far.

Da hverken Willum eller Malene hadde slektninger eller pårørende i området, ble Thomas Pedersen i Selnesbukten (en av Kristofa Nilsens forfedre) beskikket til å være tilsynsmann for barnas arvelott.

Etter Willums død giftet Malene seg med Hemming Hansen, så Karen og de andre barna flyttet med til Middagsbukt i Balsfjorden. I skiftet etter Malene i 1797 nevnes det 2 torskegarn og 4 seigarn, så vi kan se at de har drevet med fiske i tillegg til gårdsdriften.


Elias Nilsen Steens foreldre:
68. Nils Haldorsen. Født omkring 1714. Det er usikkert hvor Nils kom fra, men hans navn og alder kan tyde på at han kom fra Vasstrand på Kvaløya. Hans far var i så fall Haldor Nielsen.
69. Kirsten Larsdatter ble født omkring 1715 på Langnes (Tromsøya).

Jeg vet ikke nårtid Nils og Kirsten giftet seg, men de overtok hennes farsgård på Tennes, og de hadde følgende kjente barn:
1. Hans Nilsen, født ca. 1753.
2. Susanna Nilsdatter, født ca 1754. Gift med Anders Sørensen, død på Tennes 1810.
3. Elias Nilsen, født ca. 1757.

Nils døde på Tennes i i 1786 (begravd 4. juni). 1. pinsedag 1800 ble "Jordet Kirsten Larsdatter Tennes Enke Kone Sodt døde 85 aar gl.".


Maria Andersdatters foreldre:
70. Anders Andersen, født omkring 1702 i Tornedalen. Anders var troligvis svensk.
71. Susanna Johannisdatter. Født ca. 1714.

Som en innledning kan jeg gjengi hva sogneprest Magelsen skrev om Markenes i 1896:
Markenæs har sit navn derav, at her i gamle dage holdtes marked, hvor fjellfinner og kvæner avhændet sine produkter. Da der imedlertid paa stedet ikke fandtes tilstrekkelig med mat for rensdyrene, saa blev markedsplassen flyttet derfra til Skibotn i Lyngen.

Ti stedet laa øde, da senere en kvænfamilie, Ander Andersen og Susanna, nedsatte sig der. Baade mann og hustru var ualminnelig store og sterke. De var (etter hvad der fortælles) blit overfaldte av en russisk røverbande, men efter aa ha slaat mange av røverne ihjel (hustruen endog flere enn manden) kom de sig undav og flyktet til Norge. Der var dengang paa Markenes betydelig furuskog og Anders drev meget paa med aa bygge huse. En nulevende gammel mann har fortalt mig, at Anders hadde en bror, Mattis, og at disse brødres vanlige dagsverk bestod i, at den ene bror hugg 4 svære mastetrær i skogen, kvistet dem og 'rydde' dem samt drog dem frem tilgaards, hvor den annen bror hugg dem til og la dem op i bygningen. Paa denne maate byggedes stadig et 'omfar' om dagen. Der finnes ennu i bygden rester av huse, som skal være bygget av dem, og naar man legger merke til materialene i disse og erindrer, at de ved gjentagne flytninger og ombygninger er blitt mere og mere avøksede, saa vil man ikke tvile paa, at det oprindelig har vært overmaate svært tømmer, som det ganske vist skulle ualmindelige kræfter til aa lempe i raa tilstand. Flere av stokkene i prestegaardens stallbygning hører med til disse rester, likeledes Eilert Johannesens stuebygning paa indre Tennes.

Fra denne kvænfamilie paa Markenæs nedstammer en stor del av Balsfjordens ('Markenæsslegten'), og de utmerker sig tildels ennu ved størrelse og styrke, og Mattis synes aa ha vært den stærkeste. Jeg har ovenfor uttalt den formening, at det var Mattis, der hjalp faren med hans bygningsarbeider.


Når det gjelder historien om Anders bror, er denne heller tvilsom, da det ikke er noe som gir grunnlag for å tro at Anders har hatt noen bror i Balsfjorden. Magelsens antagelse, at det var sønnen Mattis som hjalp faren, kan heller ikke stemme, da Mattis var født i 1762, og Anders døde i 1771, altså når Mattis var 9 år gammel. Sannsynligvis har historien flyttet seg en generasjon for langt tilbake i tiden, slik at den omhandler de to barna til Anders, altså brødrene Mattis og Anders Andersen.

Anders og Susanna kom fra Torne sogn i Sverige, som nå er delt mellom Sverige og Finland. De bodde troligvis på den svenske siden. De rømte fra Karl den tolvtes krig, og som historien forteller ble de overfalt av russiske røvere på vegen, men de kom da fram til Alta, der Anders byde en kirke. Han har muliens bygd en kirke i Kjøllefjord også. Deretter finner vi ham som dreng hos prost Henning Junghans på Tromsøya. Etter dette bygslet han et gårdsbruk i Hillesøy, men ble ikke lenge der før han gikk ombord i et hollanskt skip, og fulgte med dette til Nederland. Der var det stor byggevirksomhet i byene, og Anders har nok lært mye, og forbedret sine byggekunnskaper mens han var der. Etter noen år kom han tilbake, og i 1742 slo han og Susanna seg ned på Markenes.

Anders og Susanna må ha vært noen riktige arbeidsjern, da de drev fram Markenes til å bli en av de største og mest veldrevne gårdene i Balsfjorden. I skiftet etter Anders nevnes totalt 20 tømmerhus, båter 8som viser at de også drev med fiske), kobber, fe, hester, diverse ploger og annet jordforbedringsutstyr + smedverktøy som tyder på at han tilvirket sine egne verktøy og redskaper.

Samtidig har Anders vært en ettertraktet byggmester, og han bygde en ny fløy til kirka på Tromsøya. Det er også grunn til å tro at det var han som bygde det store Bentsjordhuset.

Anders og Susanna hadde følgende barn, slik som de står oppført i skiftet etter Anders, som ble avsluttet i 1772:
1. Johannes, myndig, formann.
2. Anders, 19 år.
3. Henrich, 15 år.
4. Mathis, 12 år.
5. Anna, gift med Anders Andersen Tennes.
6. Maria, gift med Mathis Mathisen.
7. Susanna, død, var gift med Hans Hansen.
8. Beathe, gift med Lars Andersen Tennes.

Susanna levde fortsatt i 1772, og jeg kjenner ikke til når hun døde.

Judithe Catharina Ediasdatters foreldre:
18. Edias Hansen., født 1785 på gården Labukt i Balsfjorden (Selnes). Historien forteller at "mens Edias var liten, blev han meget syk. Foreldrene gav det løfte at. hvis sønnen blev frisk igjen, ville de gi en lysekrone til kirken. Han kom sig, og løftet blev innfridd." Kronen kostet 30 riksbanksdaler, og var en trearmet lysekrone i sølv. Den hang ennu i kirken i 1896, men det er ikke undersøkt om den fortsatt finnes.
19. Martha Mortensdatter, døpt 4. søndag etter trinitatis 1787. Ble født, og vokste opp på gården Sand i Malangen.

Edias og Martha ble gift den 10. august 1807, og de slo seg ned på hans farsgård, Labukt i Balsfjorden. Ved farens død i 1818 ble bruket delt mellom Edias og broren Hans. Edias (eller Eidis som han ble kallt); var kjent for å være umåtelig sterk, og jeg vil her gjengi Magelsen en gang til:

Foruten Eidis hadde Hans Sørensen endnu 3 sønner: Søren, Hans og Cornelius. Den siste var sindsyg og ikke rædd for noen anden enn broren Eidis, der var umaatelig sterk, og flere ganger tugtet ham.

Brødrene Eidis og Hans øvet sig i oppveksten stadig i styrkeprøver, og de var saa sterke at den ene kunde løfte den anden sittende paa en stol i strak arm. Der haes forøvrig flere fortællinger om Eidis Hansens styrke

I Abraham Johansen Selnes's bryllup tok han saaledes sitt søskendebarn, Johannes Sørensen Holmen, der ville egle sig inn paa ham, med en haand i hver skulder, løftet ham op og kastet ham en 10 a 12 alen bortefter i luften. En stor sten, der endnu ligger paa Provsnesset paa Tromsø, paa hjørnet av den nuværende bolagsbygning har han baaret op fra fjæren og lagt der. En gang stod han utenfor en kramboddisk, bøiet sig over den, tok en full brennevinstønde, der laa innenfor, og løftet den op til munnen og fikk da lov til aa drikke av spundhullet saa meget han lystet. Han kunde bære en levertønde i hver haand, idet han stak haanden inn i spunshullet. En gang bar han fra Kabelvaag til Storvaagen paa skulderen en halvfemterømmingsbåt fastgjort til en 'æse'. Derfor fikk han en kande brennevin. Lars Olsen Tømmernes har envidere fortalt mig følgende bevis paa Eidis Hansens styrke. En gang da han (Lars Olsen) og Eidis Hansens søn, Johan, kom hjem fra Finnmarken, kom gamlingen ned til fjæren for aa ta imot dem. Johan Eidisen gikk da i land med en brennevinsflaske for aa sjenke faren. Han drakk omtrent halve innholdet i flasken og ble derpaa staaende og se paa de to unge bære mattesækkene mellom sig til naustet. Da han hadde set paa dem en stund, sa han: 'Dere er -- -- noen skidkarer, som maa være to paa en sækk, jeg skal bære den alene'. Saa tok han med begge armene omkring en mattesækk (9 vaag) og bar den foran sig i fanget fra baaten og op til naustet. Han var den gang en gammel mann.


9 våg tilsvarer 160 kg. Den stenen som omtales kan fremdeles ses i Roald Amundsenparken i Tromsø.

I tillegg til Judithe kjenner jeg til de to sønnene Johan og Hans, som Edias delte bruket sitt mellom i 1858. Han døde i 1870 som kårmann.


Edias Hansens foreldre:
36. Hans Sørensen, født 1746 på gården Stornes (Selnes) i Balsfjorden. Konfirmert i 1762, 16 år gammel.
37. Elisabeth Ediasdatter. Født på Tisnes i Tromsøysund i 1749.

Hans og Elisabeth ble gift i 1771, og de begynte omtrent samtidig å rydde gården Labukt i Balsfjorden (byggseddel tinglyst 9. juni 1782). I tillegg til gårdsbruket har de, som det var vanlig i i Balsfjorden på den tiden, også drevet med fiske, da det i skiftet etter Elisabeth bl.a. nevnes ei not. Hans og Elisabeth hadde 5 barn, men jeg kjenner bare til de 4 som nevnes i folketellinga i 1801.

De barna som nevnes da var:
1. Margrethe Elisabeth, 20 år, ugift.
2. Edias, 16 år.
3. Hans, 14 år.
4 Kornelis, 12 år.
I tillegg hadde de også to fosterbarn:
1. Martha Abrahamsdatter, 9 år.
2. Berit Arnesdatter, 7 år.
På gården bodde også følgende tjenestefolk:
1. Margrethe Jensdatter, 50 år, enke.
2. Ane Berit Jensdatter, 30 år, ugift.
3. Berit Maria Pedersdatter, 20 år, ugift.
4. Paul Jensen, 20 år, ugift.

Elisabeth døde i 1808, og Hans i 1818 (begravet 18. januar).


Martha Mortendatters foreldre:
38. Morten Mortensen. Født omkring 1745 i Sverige.
39. Karen Andersdatter. Født 1749 på gården Sørelvmo i Malangen. Konfirmert i 1765, 16 år gammel.

Morten og Karen ble gift 11. november 1776, og i 1777 bygslet de gården Sand i Malangen. De hadde følgende barn:

1. Aleth, født 1782.
2. Anne Johanne, født 1784.
3. Martha, født 1788.
4. Juditha, født 1790.

Ved hjelp av jordbruk, og et ganske storstilt fiske, bygde de Sand opp til å bli en av de største gårdene i Malangen. Vi kan se i skiftet etter Morten at de hadde 7 torskegarn, 6 sildegarn, ei vanlig not og en fjerdepart i ei dragnot. Huset, som ble kalt 'Nystua', ble taksert til 200 riksdaler, og må ha vært et herskapelig hus i en tid da mange bodde i gammer som ble taksert til mindre enn 1 riksdaler. Den store mengde sølvsaker, steintøy og inventar viser en materiell velstand som ikke var vanlig i den tidas fjordbygder. De hadde også en kirkestue i Tromsø, som var verdsatt til 16 riksdaler.

Morten døde 31? november 1806, og Karen den 8. juni 1817.


Hans Sørensens foreldre:
72. Søren Hansen, født på gården Berg i Tromsøysund omkring 1704. Søren var først gift med Karen Jensdatter, som var enke etter Gunder Christophersen på Selnes, og det var slik han kom til denne gården. Karen hadde flere barn med Gunder, men ingen med Søren. Karen gikk bort, og Søren ble da enkemann.
73. Ingeborg Hansdatter, født ca. 1720 på gården Finnes i Sandesundet.

Søren og Ingeborg ble gift i 1735, og de fortsatte da å bo på Selnes, eller Stornes, som gården senere ble kalt. Mye tyder på at Søren har drevet med litt handels og utredervirksomhet, på samme måte som broren Hans og familien på Berg. Søren har også drevet med båtbygging, og skiftet viser at han har vært bedre utstyrt enn de fleste andre båtbyggere i bygda på den tiden. Søren og Ingeborg hadde 10 barn:

1. Hans, født 1745.
2. Søren, født 1746.
3. Peder, født 1749.
4. Margreth, født 1749.
5. Golla, født 1752.
6. Maren, født 1753.
7. Ole, født 1755.
8. Ingeborg, født 1757.
9. Anne Maria, født 1759.
10. Karen, født 1762.

I skiftet etter Søren den 17. mars 1783 nevnes bl.a.:
Sølv: 1. beger, 3 skjeer.
Tinn: 1 skål, 6 tallerkener, 2 fat og en gammel kanne.
Kobber: 2 kjeler.
Båter: 1 fembøring, 1 kobromsbåt, 1 seksring og en åttring.
Fe: 10 melkekyr, 1 halvmarkskvige, 1 markkvige, 1 halvmarksokse, 20 sauer og 8 geiter.

Ved Sørens død ble bruket delt mellom Hans og Ole. Ingeborg var fortsatt i livet ved Sørens skifte, og jeg kjenner ikke til når hun døde.


Elisabeth Ediasdatters foreldre:
74. Edias Christensen. Født mellom 1695 og 1699. Kom muligens fra Forøy i Malangen.
75. Margreth Clausdatter, født ca. 1719. Vet ikke hvor Margreth kom fra.

Edias og Margreth var bosatt på Tisnes, og de barna jeg kjenner til er:
1. Tarald, født 1746.
2. Elisabeth, født 1749.

I 1769 hadde de også fosterbarna:
1. Johannes Andersen, født 1747.
2. Marith Jensdatter, født 1749.

Hvis det stemmer at Edias kom fra Forøy, var han født i 1699, og hans far var Christen Christensen. I manntallet 1702 er det den eneste plassen Edias Christensen forekommer i Tromsø og Hillesøy, og alderen kan stemme. Christen Christensen var gift med dattera av forrige bruker, som hette Erich Hemmingsen. Erich Hemmingsen kan ha vært sønn av Hemming Pedersen på Håkøya.


Karen Andersdatters foreldre:
78. Anders Olsen. Født 1701 i Aursfjord.
79. Kirsten Jørgensdatter Bull, født 1701. Det er usikkert hvor Kirsten kom fra, men hun kom sannsynligvis fra Øyfjord eller Mefjord på Senja. Kirstens søster, Gidsken, var gift med bror til Anders, og de nedstammer troligvis fra den trønderske presteslekten Bull. Stamfaren til denne slekten er Jens Andersen Bull, som virket i Støren fra 1580.

Anders og Kirsten var bosatt på Sørelvmo i Aursfjorden, og deres barn var:
1. Ingeborg, født 1745.
2. Karen, født 1749.
3. Peder, født 1753.
4. Ellen, født 1753.

Det er ikke mye jeg vet om Anders og Kirsten. Jeg vet at de hadde 5 sildegarn, hvilket viser at de tok del av det store sildefisket i den tidas Malangen. Anders satt også som lagrettsmann, hvilket viser at han var vell ansett i samfunnet, til tross for hans søskens misgjerninger.

Kirsten døde i 1775, og Anders i 1787.


Jens Hansens foreldre:
20. Hans Jensen, født omkring 1737 i Hillesøy.
21. Beritt Christophersdatter, født ca. 1746. Vet ikke hvor hun kom fra.

Hans og Beritt ble gift den 7. november 1767, og de bosatte seg i Andersdalen. Beritt døde allerede i 1781, og i skiftet som ble avsluttet 29. februar 1784 nevnes følgende barn:
1. Marith, 15 år.
2. Jens, 11 år.
3. Gunhild, 8 år.
4. Christopher, 6 år.
5. Ingeborg, 5 år.
6. Mons, 3 år.

Skiftet viser at de hadde følgende bygninger på gården: en ny stue under bygging, en stue med kjøkken, ett stabbur m. skott, en låve, en høylade, en hestestall m. skott, to fjøs, to skjåer og ett naust.

De hadde også en seksring. Av dyr hadde de fire kyr (Roedkind, Lingaas, Sommerløv og Svana), en markkvige (Statslin), en kvige (Brandros), en halvmarkskvige, en halvmarksokse, to kalver, en hest, tjueto sauer, fire geiter og to hamnekje.

Hans levde til 27. oktober 1824, og han var da kårmann os sønnen, Jens.

Chatarina Wadels foreldre:
22. Arent Aleksander Wadel, født 5. mai 1762 i Vardø.
23. Flemina Kiølmer Mosling, født 20. juni 1765 i Trondheim.

Arent Aleksander og Flemina ble gift den 6. oktober 1786 i Vadsø. Arent Aleksander var Oberassistent og den første bestyrer av den i 1784 grunnlagte handel på Mortensnes i Finnmark. Han forhandlet i 1788 om å få et kremmerleie i Varanger, men natten mellom 25. og 26. august 1789 ble handelsstedet lagt i aske. Han mistet da all sin private eiendom, og kunne derfor ikke etablere seg som handelsmann. Som hjelp anbefalte amtmannen ham til regjeringens velvilje, 'da han alltid har oppført seg, og alltid har vært aktet av god moralsk karakter'. Han ble da tilsatt som tollkontrollør, først i Vardø, og senere i Hammerfest.

Flemina døde i Vardø den 21. mars 1802, og hun ble gravlagt der.

Arent Aleksander bodde i Hammerfest under den engelske handelsblokkaden, og den 11. januar søkte kjøpmennene M. W. Buck, A. Outzen, faktor S. Akermand og sogneprest Quale, om å få låne 12 mindre kanoner og ammunisjon fra Trondheims arsenal, til forsvar av byen. Disse skulle bekoste frakten fra Trondheim, og tilbake ved krigens slutt. Søknaden ble tilrådd av tollkontrollør Wadel, som 'ville være med å vove sitt liv og blod i forsvaret', men hvis økonomi ikke tillo9t ham å delta i omkostningene. Søknaden ble delvis innvilget, og de fikk 4 sekspundskanoner og en del ammunisjon.

I 1811 flyttet Arent Aleksander til Tromsø, der han ble toller, - en embedstittel med kongelig utnevnelse. I 1812 ble stillingen som postekspeditør ledig, og da ingen ville overta den, påtok han seg også denne stillingen. Han avgikk med pensjon i 1813.

De barna jeg kjenner til forutenom Chatarina er: Bolette, som ble gift i Hammerfest med Olaus Nilsen Hald, og sønnen Abraham, som ble kjøpmann i Tromsø. Arent Aleksander bodde som pensjonist hos sønnen Abraham.

Som en avslutning kan vi se på hva N. A. Ytreberg skrev om gamle Tromsøfolks bekledning:

De første ti-femten årene etter 1814 vandret byens kondisjonerte enda omkring i drakter som bar preg av napoleonstiden. I mannsdrakten forsvant de korte knebuksene etterhvert, men ble fortsatt brukt, især av de eldre. Gamle toller Wadel, som døde i 1824, synes bare å ha eid korte knebukser av svart plysj eller grått klede. Den gamle herre kunde variere mellom en blå, en gulstripet og en kvit vest. Av kjoler hadde han en grå, en blå og en svart. I halsen bar han kalvekryss, på bena kvite eller fargede strømper. Ytterplaggene var en blå kledesfrakk og en svart hatt.

Arent Aleksander døde 26. februar 1824, og han ble begravet den 2. mars.


Arent Aleksander Wadels foreldre:
44. Hans Imanuel Wadel, født ca. 1723. Jeg vet ikke hvor Hans Imanuel kom fra.

45. Birgithe Dorothea Hedemarck, vet ikke når hun ble født, men hun bodde i Vardø, der hennes far jobbet på festningen.

Hans og Birgithe ble gift den 30. august 1752 i Vardø, der Hans var kjøpmann.

I 1762 flyttet de til Vadsø, der Hans ble ansatt som kjøpmann/bestyrer av handelskassen. Det ble i de følgende årene en dårlig fiskeriproduksjon i Vadsø, som dels berodde på dårlig fiske og epidemier, men også skyldtes en mindre heldig administrasjon av Vadsøhandelen.

Forfatteren og justisrådet Carl Pontoppidan påpekte ikke lenge etterpå, at det skyldtes et slikt forhold, da stedet 'nu just i denne Tid var beladt med en maadelig Huusholder til Kiøbmand, som ikke alene selv fallerede, men blev Handels-Cassen en Deel skyldig.' Som vi ser har han, kanskje av hjelpsomhet, strukket seg lengre enn tilbørlig, og han ble avskjediget i 1770, da han utilgivelig 'hadde creditert til Almuen saaledes at hver mann var blit skyldig 400-600 våger'.

Hans og Birgithe ble i Vadsø, men han led snart samme skjebne som mange av de som han over evne hadde gitt forstrekning. Han døde i årsskiftet 1771/72 av gallefeber, og han ble begravet den 5. januar.

14 dager senere søkte 'Madame' Wadel om enkepensjon fra Handelskompaniet. Søknaden ble innvilget 'grunnet kristelig medlidenhet, til tross for mannens store tap'., skulle handelskassen utbetale henne 20 riksdaler årlig.

Jeg kjenner ikke til andre barn enn Arent Aleksander.


Flemina K. Moslings foreldre:
46. Abraham Drejer Mosling, døpt den 29. april 1723. Reiste i sitt elevte år til sjøs uten foreldrenes vitende, og var borte i lengre tid, før han gjenfinnes i bladene som skipsfører.
47. Bolette Margrethe Høe, født i begynnelsen av 1726 i Trondheim.

Når det gjelder Abraham og Bolette, vil jeg først gjengi hva Chr. Thaulow skrev i 'Personalhistorie for Trondhjems by og omegn' i 1919.

Abraham Drejer Mosling reiste i sit 11te Aar uden Forældrenes Vidende tilsøs og var fraværende i en længre Tid, indtil han gjenfindes i Bladene som Skipsfører. Kopuleret 1752 med Boletha Margrete Høe.

Senere etablerede han sig som Tobaksfabrikant, boende i Hartmanns nuværende gaard (Olaf Trygvesøns Gade 39). Etter Sagnet fortælles at Mosling, for at vinde mere Afsætning paa sin Røgetobak, lagde hollandske Wignetter inde i Paketerne. Dette opdagedes snart aff Hollænderne, der hiidsendte ny Tilførsel med Wignetter, hvorpaa læstes; 'Nicht Abraham Lurendreiers Tobak'. Men Mosling vidste Udvei og lod lægge accurat samme Avtrykk i sin egen Tobak, og saa var den naturligvis lige saa god som den hollandske.

Der fortælles envidere, at han af Regjeringen, eller høist sandsynlig af General Krogh, overdroges det farlige Hværv, med en Sildeskude at drage som Spion til Sverige med Løfte, efter tilendebaragt Gjerning, at faa et Embede som Belønning. Ved Carlscrona forliste han (forøvrig med flit Forsæt), agerede den ulykkelige og næsten fjantede Mand og levde tilsynelatende ved at etablere sig som Fisker samt ved at spille Violin i simple Dandseselskaber, men paa sine Fisketoure beskæftigede han sig mere med at opmaale Havgrunden omkring Fæstningen samt ved at lage Tegninger av denne med Omgivelser. Han blev dog mistænkt, og var nær ved at komme i Ulykke. Men Mosling anstillede sig endnu dummere end nogensinde før, kunde naturligvis hverken læse eller skrive, og slap lykkelig fra den overhængende Fare, medens han listeligen havde gjemt sine Optegnelser og Tegninger i det indre af sin Violin.

Etter Tilbagekomsten og efter vel forrettet æende søgte han og fik det daværende ledige Toldinspekorat i Trondheim. I Ansøgningen derom indførte han den endnu vel bekjendte og forblommende Ord:
"Hvis du en Bonde plage vil, Saa tag en Bondesøn dertil."
hvilket vilde sige saa meget, at han selv i hele sin Tid har drevet Smuglerier, forstod han ogsaa godt at opdage samme.


Jeg kjenner ikke til andre barn enn Flemina

Bolette døde 7. juli 1774, og ble begravet 13. juli fra Frue kirke. Abraham døde 31. oktober 1792 av "lungesvaghed", og ble begravet 7. november, også han ved Frue kirke.


Birgithe Hedemarcks foreldre:
90. Arne Gregorius Hedemark, vet ikke hvor han kom fra, men han var født omkring 1703.
91. Elisabeth Maria Krøier, også hun har ukjent fødested, og var født omkring 1703.

Arne begynte som fyrverker på Vardøhus festning, og steg i gradene til han 23. august 1758 ble artilleriløytnant. Han har også vært prokuurator ved Det Almindelige Handelscompagniet i Vardø.

Deres kjente barn er:
Gregorius.
Hendricha, født 1736 (gift med Andreas Esbensen).
Catharina.
Birgithe.

Elisabeth døde 20. februar 1759, og ble begravet i Vardø den 27. februar. Arne giftet seg andre gang den 26. november 1760 med Dorothea Catharina Eckleff, datteren til kommandanten på Vardøhus, C. H. Eckleff og hans hustru, Louise Zepelin.

Arne avgikk 29. februar 1764, og han døde 20. juni 1768 i Vardø.


Abraham Drejer Moslings foreldre:
92. Kristian Hansen Mosling, vet ikke når og hvor han ble født, men kan her nevne att familietradisjonen sier att den første Mosling her i landet skal ha vært ansatt som lege ved Løkken Kobberverk i Meldalen i 1621. Kristian ble første gang gift i Danmark med Karen Zakariasdatter Røg. Hun døde i 1719.
93. Alette Kristina Helm, født i Trondheim.

Kristian og Alette ble gift i 1720. De bodde i Trondheim, der han var regimentskirurg ved Trondhjemske brigade. Han hadde visstnok, tidligere vært barbergesell.

Jeg kjenner ikke til flere barn enn Abraham.


Bolette M. Høes foreldre:
94. Barthold Høe, født 31. mars 1695 i Flensburg, Tyskland. Løste borgerskap som kjøpmann i Trondheim 21. desember 1725.
95. Anna Katarina Kiølmer. Født 1702 i Trondheim.

Barthold og Anna Katarina hadde ikke flere barn enn Bolette. Barthold døde allerede 22. mars 1729, og ble begravet ved Frue kirke med ringende klokker. Skifte etter ham ble holdt 27. april 1729, "i hans vaanegaard i Trondhjem". Boets formue var 23 rd. 20 sk.

Anna Katarina døde i 1746, og ble begravet 31. januar på Frue kirkegård i Trondheim.

Anders Mortensens foreldre:
28. Morten Andersen, født i 1734 på Tennes i Balsfjorden. Vet ikke om han var gift tidligere, men han bodde i alle fall hjemme hos foreldrene på Tennes i 1769.
29. Anne Chatrina Hemmingsdatter. Født mellom 1760 og 1762 på Thomasjord i Balsfjorden.

Morten og Anne Chatrina giftet seg i 1785, og i 1787 tinglyste Morten 6 mark av foreldregården (halve gården), og i fogderegnskapene står det å lese: "Anders Andersens Enke fra jorden og isteden Morten Andersen". Morten og Anne hadde 2 sønner:
1. Anders, født 1785.
2. Morten, født 1787.

Morten døde allerede i 1789, 46 år gammel, så Anne, som mistet både sin mann og sin svigermor samme året, ble 25 år gammel sittende alene med 2 barn. Vi vet at broren Hans var på Tennes en tid, for å hjelpe til. Antagelig har broren Adrian gjort det samme, og der truffet sin Ane fra Gammelgård, som han senere ble gift med.

I 1789 giftet Anne seg med Lars Johannesen fra Bomstad. Om det er det beste valget hun kunne gjort er vel heller tvilsomt, da han var sykelig, og hadde en lyte i bena. I skattelistene står han nesten alltid oppført som fattig, og i folketellinga i 1801 står han oppført som "syg, arbeyder træsko og smaasager i kaaber og messing og nyder understøttelse af fattigkassen". Lars og Anne hadde 7 eller 8 barn. Vi kan her nevne at de først fikk tvillinger, en gutt og en pike, men at gutten Morten døde 8 dager gammel. Deres femte barn (Morten) og deres syvende barn (Lars) druknet i 1810. Lars Johannesen døde i 1815. Anne levde da fortsatt, men jeg kjenner ikke til når hun døde.


Morten Andersens foreldre:
56. Anders Andersen, født mellom 1696 og 1706 i Vanvikan ved Trondheim.
57. Malene Larsdatter. Født omkring 1702 på Langnes (Tromsøya).

Jeg har tidligere gitt beskrivingen av et følge fra Vanvikan, som slo seg ned på Tennes. Dette i følge bl.a. Balsfjord Bygdebok. Takket være Alvin Andreassens studier av tingsprotokollene vet vi nå at Anders kom noen år tidligere fra Vanvikan til Tromsø. Han og Malene giftet seg, og fikk sitt første barn på Tromsøya (Langnes?).

Etter råd fra Henning Junghans slo Anders og Malene, samt hennes foreldre, seg ned på Tennes, og Anders og Malene begynte å rydde det som i dag heter Gammelgård. I 1741 befarte nyrydningskommisjonen nyrydningene i Balsfjorden, og Anders kunne ikke vise noe skriftlig bevis på at han hadde fått tillatelse til å slå seg ned i fjorden. Han henviste til en muntlig tillatelse fra fogden, Tønder, og fikk lov til å bli, og plassen ble skyldlagt i august 1741.

Anders og Malene hadde 5 sønner, og en datter, jeg nevner her to døtre til, men det er noe mer usikkert om det virkelig var deres barn:
1. Ole, født 1729.
2. Anders, født 1732.
3. Lars, født 1735.
4. Ane, født 1738.
5. Nils, født 1739 (en av min farmors forfedre).
6. Morten, født 1743.
? 7. Elen Margrethe. ?
? 8. Karen. ?

Anders døde i 1777, og Malene i 1789.


Anne C. Hemmingsdatters foreldre:
58. Hemming Haagensen, født i 1732 på Kaldsletta i Tromsøysund.
59. Marit Hansdatter, født 1737 på Sandøra i Balsfjorden.

Hemming og Marit var bosatt på Thomasjord i Balsfjorden. I 1769 hadde de følgende barn:
1. Haagen, 10 år.
2. Anne Chatrine, 8 år.
3. Ingebor, 6 år.
4. Elen, 6 år.
5. Hans, 3 år.
6. Adrian, ½ år.

Jeg kjenner ikke til når Hemming og Marit døde.


Malene & Kirsten Larsdatters foreldre:
114 + 138. Lars Olsen, født ca 1672. Vet ikke hvor han kom fra.
115 + 139. Marit Baardsdatter, vet ikke hvor hun kom fra.

Jeg har tidligere skrevet at de kom nordover fra Trøndelag i 1731, hvilket er feil. Tingsprotokollene viser at de befant seg i Tromsø allerede på begynnelsen av 1700-tallet. Lars var da dreng hos klokker Jens Willumsen Ebeltoft på Langnes.

Sammen med datteren og svigersønnen slo Lars og Marit seg ned på Indre Tennes. Heller ikke de hadde noen skriftlig tillatelse til å slå seg ned. De henviste til muntlig tillatelse fra godsforvalterens fullmektig (M. Hvid?), og også de fikk fortsatt sitte på den jorda som de hadde ryddet.

Skifte etter Marit ble holdt 23. november 1751, og alle barna var da myndige og gifte. Deres barn var:
1. Jacob.
2. Baard.
3. Anne.
4. Malene.
5. Gertrud.
6. Kirsten.

Skiftet, som bl.a. nevner hus, fe, og gangklær, hadde en netto på 15 daler, 2 ort, og 12 shilling til deling mellom enkemannen Lars og barna.

Lars døde 1759 på Tennes.

Hemming Haagensens foreldre:
116. Haagen Gautesen, født ca. 1690. Det er usikkert hvor Haagen kom fra, noen mener at han kom fra Gudbrandsdalen, andre at han kom fra Danmark. Det finnes også en teori om at han skal stamme fra Sandvær, altså fra den Haagen Iversen som vi vil kunne lese om senere i denne delen av slektshistorien, men det finnes ikke faste holdepunkter til noen av teoriene.

Følgende er "stjålet" fra Tore Nygaards hjemmeside:
Vi finner imidlertid følgende interessante innførsel i kirkeboken 19.02.1785:
"Trolovet Ungkrl Morten Andersen med Pigen Ane Catharina Hemmingsdtr Tennæs.
Sponsores: Lars Hansen Sandøren og Ola Andersen Tennæs,
som vidne at disse Trolovede var Hinanden i 2det og 3die Slægtskabs Leed forbunden
og derfor erholdet Kongel. Ægteskabs Bevilling" (Kirkebok 1779-96, folio 110).
- Morten (født 1733-43) var sønn til Anders Andersen Tennæs (ca. 1706-1777) som kom fra Vanvikan i Leksvik og Malene Larsdatter (ca. 1709-1789). Hans farforeldre er ikke kjente, hans morforeldre var Lars Olsen Tennæs (ca. 1672-1759) og Marith Baardsdatter (død ca. 1751).
- Anne Cathrina (født 1762) var datter til Hemming Haagensen Thomasjord (ca. 1732-1799) og Marrit Hansdatter (født ca. 1741). Hennes farforeldre var Haagen Gautesen Kalsletten (ca. 1690-ca. 1753) og Ellen Hansdatter (født ca. 1691). Hennes morforeldre var Hans Larsen Sandøre (ca. 1692/99-1780) og Anna Jonsdatter (ca. 1704-1776).
- 2 generasjoner tilbake finner vi altså at Mortens farfar het Anders. Mortens farmor er ukjent, men hun bodde antagelig i Vanvikan i Leksvik. Hans morforeldre var Lars Olsen og Marith Baardsdatter på Tennæs.
- Motsvarende vil "3die Slægtskabs Leed" tilbake på Ane Catharinas side peke ut oldefedre som het Gaute, Hans Andersen Findnes Søndre (ca. 1659-ca. 1708) som var far til Ellen Hansdatter på Kalsletten, Lars og Jon. Blandt oldemødrene kjenner vi kun Johanna (ca. 1660-1756), datter til Rynild Hemmingsen Sandnes og gift med Hans Andersen.
- Det er ikke trolig at Hans Larsen på Sandøre var sønn til Lars Olsen på Tennæs i et tidligere ekteskap, alternativt født utenfor ekteskap! I 1702 finner vi Lars Olsen på Sør-Langnes, uten at barn oppgis.
- Samtidig kan ingen av oldefedrene til Ane Catharina (Gaute, Hans, Lars og Jon) være identiske med Mortens farfar, Anders.
- Det er derfor trolig at det må være Mortens ukjente farmor som er identisk med mor til Haagen Gautesen, Hans Larsen eller Anna Jonsdatter.

Dette åpner jo for en mulighet for at Haagen kom fra Vannvika i Trøndelag, og at han var halvbror til Anders Andersen på Tennes.

117. Ellen Hansdatter, født omkring 1691 på Finnes i Sandesundet. På samme måte som med Haagen, så har Ellens bakgrunn vært ukjent. I en skiftepakke på statsarkivet er det nå funnet ett uregistrert skifte etter Johanna Rynildsdatter på Søndre Finnes som viser at datteren Ellen bodde på Kaldslett.

Haagen og Ellen overtok bruket på Kaldsletta (Solligården) i Tromsøysundet 1721 etter hennes morbror, Jon Rynildsen.

I 1723 er det 3 brukere på Kaldslett: Haagen Gautesen, Anders Nielsen og Hemming Jensen. Samme år kan vi også se at Haagen var " indstefnet for forenskabs Negtelse til Øfrig- heden da de skulle Rejse til deris Mayts: forRetning ved dend Ny Matrichulering."

Også i 1726 ble han bøtelagt for å ikke ha møtt på tinget foregående sommer. Under de påfølgende år kan vi se at Haagen enkelte år satt som lagrettsmann, mens han andre år ble erstattet av andre ettersom han ikke møtte opp. I 1747 finner vi følgende innførsel ved sommertinget: "Fogden havde til dette ting ladet indstevne Haagen Goutesen Kalleslet for sin forsømmelse at besidde Retten som Laugrettsmand afv. Høsteting 1746 bemelte Haagen Goutesen mødte ikke, men befandtes dog af lensmanden Lovlig stevnet, thi blev hand forrelagt at møede til neste ting, Sagen at tilsvare."

Haagen og Ellen hadde sju sønner:

   1. Hans, født omkring 1718.
   2. Thomas Haagensen, født 1719.
   3. Anders Haagensen, født 1730.
   4. Hemming Haagensen, født 1732 (en av min morfars forfedre).
   5. Knud Haagensen, født 1735.
   6. Lars Haagensen, født 1737.
   7. Haagen Haagensen, født 1738.

I 1748 kan vi se att Haagen utvider bruket med den delen av Kaldsletta som Olle Andersen tidligere bodde på.

Haagen dør rund 1752-53. Skiftet ble avsluttet 30. juli 1753. I skiftet nevnes bl.a. følgende:

Båter: en åttring, en halvfemromsbåt, en firromming, og en treromming.
Husdyr: en kjøreokse, åtte kyr, to markekviger, to halvmarkskviger, seksten sauer, fire geiter, seks ?gunre? og to små bukker.
Hus: En ny stue med jernkakkelovn og ny sval (verdi 24 daler), en gammel stue, låve, uthus, etc inklusive en vannkvern sto troligvis i Solligårdselva), totalt 17 hus.

Boets netto til deling mellom arvingene var 56 riksdaler, 4 shilling.

Etter Haagens død satt Ellen med gården i noen år, før den ble delt mellom sønnene Knut og Haagen.

I 1769 ser vi at Ellen fortsatt bor på Kaldsletta, nå hos sønnen Haagen.

Se også: Haagen Gautesens etterslekt.



Marit Hansdatters foreldre:
118. Hans Larsen, vet ikke når han var født, eller hvor han kom fra.
119. Anna Olsdatter (Jonsdatter), født omkring 1697. I enkelte skrifter kalles hun for Anna Olsdatter, mens hun i andre benevnes Anna Jonsdatter.

Hans og Anna kom til Sandøra i Balsfjorden omkring 1733, og begynte å rydde stedet. Som så mange andre hadde heller ikke Hans skriftlig tillatelse til å slå seg ned i Balsfjorden, også han henviste til muntlig tillatelse fra fogden, Tønder.

Vi kan merke oss at når deres barnebarn, Anne Chatrine forlovet seg med Morten Andersen, bevitner Ole Andersen, Tennes og Lars Hansen, Sandøra at "de trolovede ere i slægt i 2. og 3. slægtsledd." De måtte derfor få kongelig bevilgning for å gifte seg. Ser vi på slektstavla, ser vi at det må være nyrydderne på Sandøra og på Tennes som har vært i slekt. Troligvis kom også Hans og Anna fra Trøndelag.

Hans og Anna hadde følgende barn:
1. Hans.
2. Lars.
3. Jan, som jeg tidligere har omtalt som Maria Andersdatters første mann.
4. Anna Martha.
5. Marit.
6. Ellen.
7. Anna.
8. Abelona.
9. Folketellinga 1769 nevner også Solvie, 23 år. Hun nevnes ikke i foreldrenes skifter, så hun døde troligvis før foreldrene.

Anna døde i 1776 (begravd 26. mai), og i skiftet etter henne nevnes b.a. sølv, hus, båter, fe og gangklær. Hans døde i 1780 (begravd 2. søndag etter påske) og alle barna var da gift.

Anne M. Michelsdatters foreldre:
30. Michel Eliassen, født ca. 1762 i Sverige. Vet ikke når han kom til Norge. Han var gift en gang tidligere, men jeg kjenner ikke til hvem han var gift med, eller om det var barn i dette ekteskapet.
31. Abigael Hansdatter, født 1767-71 på Mjelde.

Michel og Abigael giftet seg i 1790, og de var oppsittere på Tisnes fra 1796. De var i alle år oppført som fattige, og fra 1809 sto Abigael oppført som fattig enke.

De hadde følgende barn:
1. Elias Michelsen, født 1791.
2. Anne Margrethe Michelsdatter, født 1793.
3. Hans Enok Michelsen.
4. Bertheus Michelsen, født 1797, døde straks etter 1801.
5. Søren Karolius Michelsen, født 1799.
6. Ellen Elisabeth Michelsdatter, født 1800, døde som barn.
7. Alette Fredrikke Michelsdatter.


Abigael Hansdatters foreldre:
62. Hans Mogensen, født omkring 1723 på Andsnes i Malangen. Han giftet seg i 1756 med Martha Clausdatter fra Sør-Mjelde. Hans og Martha hadde følgende barn:
1. Tyri, født 1755.
2. Ole, født 1757.
3. Berith, født 1759.
4. Anne Marie, født 1761.
5. Flen, født 1763.
6. Christen, født 1768.
Martha døde i 1868, 41 år gammel, og Hans ble da enkemann.
63. Engel Stephansdatter, født 1734 på Tromsøya. Flyttet senere med foreldrene til Tisnes.

Hans og Engel giftet seg i 1769, og de ble boende på Mjelde. Hans skal ha livnært seg, delvis, som los gjennom Rystrømmen, og han skal ha vært kjent for å være en "trolltamp", og svært stri av seg. Han har tydeligvis vært skrivekyndig, og det nevnes bøker i boopptegnelsene.

Hans og Engel hadde følgende barn:
1. Martha Margrethe, født 1770.
2. Abigael, født 1771.
3. Claus, født 1772.
4 .Aleth, født 1774.
5. Stephanus, født 1776.
6. Mathias, født 1779.
7. Johannes, født 1782.

Engel døde i 1793 av "radesygen, og Hans forlot bruket noen gang etter 1797-98. Hans tilbrakte sine siste år hos sine barn, først hos sin datter Tyri i Spilderbukta, i 1801 er han hos sin datter Elen på Kaldsletta, og i 1804 døde han hos Anne Marie på Stakkevollan.


Hans Mogensens foreldre:
124. Mogens Urbanusen, født 1689 på gården Lund i Salten. Flyttet i 1711 nordover til Andsnes i Malangen.
125. Berith Nilsdatter, født ca. 1691 på Andsnes.

Mogens og Berith var gift og bodde på Andsnes. Det er ikke mye jeg vet om dem, men det kan her nevnes at Mogens og hans svoger var "postbønder", de førte altså posten fra Tennskjær i sør, til Tisnes i nord. Mogens og Berith hadde følgende barn:
1. Ole.
2. Niels.
3. Hans.
4. Urbanus.
5. Søren.
6. Peder.
7. Johannes.
8. Christen.
9. Ingeborre.
10. Barbroe.
11. Gertrud.

Berith døde i 1767, og Mogens i 1770.


Engel Stephansdatters foreldre:
126. Stephan Larsen, født 1701 i Engvik.
127. Margrethe Iversdatter, født 1708 i Sandvær.

Ved Margrethes mors skifte i 1750, oppgis at de bodde på Tromsøya, men de har senere flyttet til Tisnes, hvor Stephan satt som enkemann ved folketellinga 1769.

Stephan og Margrethe hadde 9 barn:
1. Berith Stephansdtr.
2. Rachel Stephansdtr.
3. Maria Stephansdtr.
4. Eva Stephansdtr.
5. Engel Stephansdtr.
6. Hans Stephansen.
7. Iver Stephansen.
8. Mathias Stephansen.
9. Lars Stephansen.

Stephan døde i 1783.

Hans Pedersen d.y.'s foreldre:
128. Peder Andersen, født omkring 1638. Vet ikke hvor han kom fra.
129. Anne Olsdatter. Vet ikke når hun var født, men hun kom muligens fra Strømsbukta.

Peder og Anne var bosatt på Berg i Tromsøysundet, og det eneste jeg vet om dem er de opplysningene som manntallet i 1702 gir. Om beboerne i "Rafnefjord", som Berg medregnes i står følgende: "Ringe Efne alle sammen Bestaar i skyld og gjeld her Nord. Har dog Credit." De hadde i 1702 3 sønner:
1. Hans Pedersen, 23 år.
2. Anders Pedersen, 13 år.
3. Ole Pedersen, 10 år.

Utfra den store aldersforskjellen på sønnene, går jeg ut fra at de hadde en del døtre også, selv om jeg ikke kjenner til dem.

Willum Olsens foreldre:
132. Ole Helgesen, fødested og år er ukjent.
133. Bothild Willumsdatter, fødested og år ukjent.

Ole og Bothild bodde på Øvre Drageid i Saltdalen. Det jeg vet om dem er at Ole var smed, og at de hadde barna:
Helge, født ca. 1716.
Willum, født ca. 1717.
Lisbeth, født ca. 1720.

Jeg kjenner ikke til når Bothild døde, men skiftet etter henne ble åpnet 11. mai 1730. Boets formue var 21 daler 3 mark 2 skilling, og gjelden var 11 daler 1 mark 1 skilling.

Ole var da gift med Marthe Andersdatter, og de fikk i 1729-30 sønnen Hans. Ole døde kort tid etter, 14 juli 1730.

I skiftet 16 mai 1731 ser vi at en Jens Helgesen Nordnes er verge for lille Hans. Kan han være en bror av Ole? Vi kan også se en markant økonomisk nedgang på den korte tiden fra Bothilds skifte, og boets formue var 43 daler 3 mark 8 , mens gjelden gikk opp til 354 daler 3 mark. I boet nevnes blant annet en sølvskje merket J M.

Vi kan se at Willum er oppkalt etter Bothilds far, og han blir dermed den første kjente Willum, og altså den eldste kjente kilden til slektsnavnet Wilhelmsen.

Malene Jansdatters foreldre:
134. Johannes Arntsen.
135. Berit Madsdatter.

Vet ikke annet om Johannes og Berit enn at de bodde på Sundbye i Saltdalen, og at de hadde datteren Malene, som var født ca. 1719.

Søren Hansens foreldre:
144. Hans Pedersen d.e., født ca. 1664. Vet ikke hvor han kom fra.

Jeg vet ikke hva kona til Hans hette, men de bodde på Berg i Tromsøysundet. Beskrivelsen av deres vilkår i 1702 er de samme som tidligere nevnt under Peder Andersen på Berg (Ringe Efne). De barna jeg kjenner til er:
1. Søren
2. Hans
3. Anne

Ingeborg Hansdatters foreldre:
146. Hans Bentsen, født 1692 på gården Finnes på Kvaløya (Sandnesundet).
147. Doreth Jensdatter Ebeltoft. Født på Langnes (Tromsøya).

Hans og Doreth ble boende på hans farsgård, Finnes i Sandesundet. De hadde ni barn.
1. Søren Hansen.
2. Bent Hansen.
3. Jon Hansen.
4. Doreth Hansdtr.
5. Ole Hansen.
6. Svend Hansen.
7. Peder Hansen.
8. Karen Hansdtr.
9. Ingeborg Hansdtr

Jeg kjenner ikke til når Doreth døde, men Hans døde i begynnelsen av 1750-åra, skifte ble holdt 21. september 1752. I skiftet nevnes bl.a. sølv, tinn, kobber, båter, fe, hus og bøker. Boets aktiva var 167 daler og 3 ort.


Hans Bentsens foreldre:
292. Berndt Olsen, født omkring 1638. Vet ikke hvor han kom fra.
293. Dorothea Jonsdatter. Vet ikke når hun var født, eller hvor hun kom fra.

Berndt og Dorothea bodde på Finnes i Sandesundet (Kvaløya). I 1702 står det oppført at han er i "slet tilstand dog Creditert fra Bergen".

Berndt og Dorothea hadde følgende kjente barn:
1. Søren, født 1678.
2. Henricha.
3. Anne Maria.
4. Suend, født 1681.
5. Hans, født 1692.

Jeg kjenner ikke til når Berndt og Dorothea døde.


Doreth Jensdatter Ebeltofts foreldre:
294. Jens Willumsen Ebeltoft, født 1668 i Ebeltoft (Danmark).
295. Dorothea Jonsdatter, født omkring 1666. Vet ikke hvor hun kom fra.

Jens kom nordover omkring 1696, og han og Dorothea bodde på Langnes. Jens var klokker i kirken, og i tillegg til dette var han postfører, dvs. han førte posten mellom Tromsøya og Andsnes.

Jens og Dorothea hadde tre barn:
1. Willum.
2. Doreth.
3. Maren.

Jeg kjenner ikke til når Jens døde, men Dorothea døde 15. august 1756 av "lusesyge".


Jens Willumsen Ebeltofts foreldre:
588. Willum Sørensen. Vet ikke når eller hvor han var født.
589. Dorthe Pedersdatter. Vi vil nedenfor kunne se at hun troligvis var datter av den forrige brukeren av deres gård.

Jeg velger her å gjengi en artikkel fra byhistorisk arkiv i Ebeltoft:

Det er med glæde jeg opfylder ønsket om at berette om WILLOMB SøRRENSEN. Af alle de mange tilskikkelser man møder under disse undersøgelser, der strækker sig gennem 300 år, er der ingen jeg har hæftet mig ved som ved ham. Her møder man den jævne Ebeltoftmand når han er bedst, men desværre også den sidste af sin art: rolig, besindig, samvittighetsfuld, beskjeden, men også med en vis autoritet grundet på sin uangribelighed og alder. Som han var har der været mange, men uden man har materiale til at finde dem og deres navne. De dannede grundvolden i den lilleverden de levede i, borgeren, der hverken af fødsel eller erhverv hørte til eliten, men med grundsætninger af stor værdi. Det var dem der har givet os den største viden om vores by, gjennem deres overbevisning at BYEN og dens traditioner skulle værnes, og det er gjennem deres vidnesbyrd i grundtaxt og tingbok vi får så meget at vide om den tid der gik forud for dem. Uden dem havde dette været tabt.

Willomb Sørrensen træffer vi første gang 1666, da han er een af de 10 bådsmænd der skulle gøre tjeneste i flåden. Listen er dateret 26 April 1666 og underskrevet af Admiral NIELS JUUEL.

Imidlertid gik Willomb i land og blev avlsmand, og giftede sig vist samtidig. Gården han købte lå helt sønder i byen, hvor de andre avlsmænd også boede. Den var ved grundtaxten i 1661 kun en lille bod taxeret for 50 Rdl, gammel og forfalden, og ejedes af udenbyes folk, men udlejet til en ruineret skipper PEDER THUESEN, som døde kort efter tællingen. Selv boede han til leje lidt længere oppe i gaden. Hans hustru hed DORTHE PEDERSDATTER, og det er muligt hun har været datter af nævnte Peder Thuesen, idet bådsmændene sjældent erhvervede sig gård uden ved ægteskab.

1667 ses i Ildstedskatten at boden nu er blevet en WAANING, en mellemting mellem en bod og en gård. Og nogen helt ringe våning har det ikke været, for dens skorsten rummer både kakkelovn -(Kielgruve)- bagerovn, og Maltkølle, og det sidste fandtes ellers kun i store gårde. Grundtaxen 1683 fortæller os at det er en WAANING med et kålgårdsted vurderet for 52 rdl. I 1784 begynder den første bevarede tingbog, og det er her vi lærer Willomb Sørrensen at kende.

Han møder som autoritet ved vurderinger, skifter, vidne i stridigheder om markskel, det gjorde selvfølgelig så mange andre gamle dannemænnd i byen, men når Willomb Sørrensen er med ved en opmåling eller andet, så står hans skøn fast og urokkeligt. Han har, blant sine ligemænd, den sjældne stilling, at han bruges af øvrighedens mænd i særlig vanskelig tilfælde hvor de har brug for hans sagkundskab, og hans navn dukker op sideordnet med vice-byfoged og byskrivers, når der før en retsforhandling har været møder om sagen. Vi vet intet om hans famililiv ud over at hans datter Maren 1693 den 9 December blev gift med en bådsmand RASMUS NIELSEN TEILGAARD (kaldet: TEIL-RAS) og 28 September begravedes MAREN WILLOMSDATTER efterladende en lille datter på knap 1 år.

Vi ser nu det sjældne tilfælde at trods det at Tejl-Rasmus gifter sig igen. og har sine nye svigerforældre i byen, så er dog stadig Willomb Sørrensen hans svigerfader, der står fadder til de mange barn, der fødes i det nye ægteskab, og da svigersønnen køber en gård bag Kirken, og er ved at blive frasvindlet den av en skovfoged fra Skovgårde, er det Willomb der måned efter måned møder i retten, og tilslut hans ord mod skovfogdens der redder gården for Tejl-Ras.

Ved bytinget ser vi ham sammen med 5 skippere stå op (1695) og som byens ældste borgere vidne om byens skatterestance, hvoraf ingen av disse 6 har haft nogen del, idet de aldrig har skyldt nogen skatter bort.

Han var en flittig kirkegænger og vi ser 1679 at DORTHE WILLOMB SøRRENSENs har fast stolestade i kirken: det 3die stad i 4de stol neden den nordre kirkedør, som er under loftet... (pulpituret).

Gamle Willoms alderdom blev ikke let, gården forfaldt, og sønnen Thomas var vist ikke meget værd. De udpint marker gav ringe udbytte, og trods et slitsomt liv måtte han se resultatet af sit arbeidsomme liv reduceret så gæld og forpligtelser åd sig ind på formuen. I det følgende århundre blev avlsmændene i Ebeltoft fattige folk, der arbejdede hårdt med ringe resultat.

Den 5te December 1705 blev han begravet.


Av plasshensyn er artikkelen forkortet.

Anders Olsens foreldre:
156. Ole Knudsen, født i 1637. Kom fra Røros eller Dovretraktene.
157. Karen Andersdatter, vet ikke når eller hvor hun var født.

Sagnet sier at Ole Knudsen kom nordover sammen med sin bror. Når de kom til Morskogen i Nordland har de truffet på ett røverhjem, og han og broren skal i selvforsvar ha drept de fem røverne. De skal ha tatt med seg mye røvet sølv, som røverne hadde i gammen sin, som de forøvrig brente opp. Røverne hadde en pike hos seg, som de tok med seg. Rester av dette sølvet skal fortsatt finnes i etterslekten, som sølvskåler, sølvknapper og skospenner.

I følge sagnet skal Ole ha giftet seg med denne piken, etter at de kom nordover. Om sagnet er riktig antar jeg at Ole var gift en gang (i ett barnløst ekteskap?), før han giftet seg med Karen.
Ole kom til Aursfjorden omkring 1672, og slo seg ned på det som nå kalles Aursfjordgård. I manntallet 1702 heter det at Ole "Hielper sig Nogenleds af sin Iord".

Sagnet forteller at mestermannen (bøddelen) Ole Jonsson i Mestervik, før han i 1715 slo seg ned i Mestervik, ville slå seg ned ved Lakselva inne i Aursfjorden. Ole Knudsen skal da ha sagt at han ikke ville ha en blodhund boende der. Dette skal ha gjort mestermannen sint, og han skal ha sagt at det kunne vel hende at noen fikk smake hans øks. Om dette er sant, eller om det er noe som har oppstått i etterhand, skal være usagt, men Oles barn Birte og Benjamin ble i alle fall henrettet på Ryøya av mestermannen. Etter Oles død trykket familien på Birte, for at hun skulle gifte seg med Jens Olsen fra Kjervik. Birte ville ikke dette, "da hun ikke hadde noe hjerte for ham", men ble nok presset inn ekteskap med ham. Forholdene mellom de to ektefellene var nok ikke det beste, og da hennes bror, Benjamin, bodde hos dem for å hjelpe Birte, endte det med at de drepte Jens, senket ham i sjøen, og brente opp huset. Liket fløt opp, og da Birte og Benjamin fikk høre dette, rømte de til fjells og gjemte seg i en hule. De ble tatt, og satt i arrest, rømte så fra arresten over til Sverige, men ble tatt på nytt. Begge to ble da dømt til døden, og henrettet på Ryøya i 1742. Hele historien er utførlig omtalt i Malangen bygdebok, og i Balsfjorden og Malangens historie (bind 1).

Ole og Karen hadde ti barn:
1. Knut, født 1697.
2. Simen, født 1699.
3. Anders, født 1701.
4. Peder, født 1702.
5. Kjeld, født 1704.
6. Ole, født 1706.
7. Birte, født 1709.
8. Brynhild.
9. Benjamin, født 1713.

Ole døde mellom 1727 og 1730, og Karen før 1750.

Alette K. Helms foreldre:
186. Nicolai von Helm. Vet ikke når han var født, eller hvor han kom fra.
187. Cornelia Johansdatter Horn, også hennes bakgrunn er ukjent.

Vi vet at Nicolai og Cornelia var bosatt i Trondheim, og at han var dansk, tysk og hollandsk informator. 24. mai 1690 fikk han kongelig konfirmasjon på sin, av magistraten i Trondhjem den 21. juni 1686, givne bestalling som skolemester i Trondhjem i det danske, tyske og hollandske sprog, samt navigasjon og det italienske samt skipsbokholderi.

27. mars 1795 solgte han sin gård i Søndre gate (mellom Mathias Krenkel på nordre og Tron Pedersen på søndre side) til Jon Jonsen. Gården eiedes før ham av salige Johan Omeuer.

Videre solgte han den 30. juli 1701 "sin gaard næstved apoteket ved Frue kirke, på hjørnet ved mag. Gjert Bonsak til stiftsbefal Iver von Ahnen". I 1707 kjøpte han på auksjon rådmann "Svend Larsen Skrifvers" etterlatte gård på nordre side ved Frue kirkegård, "på søndre side av den smale gade mellom Erik Meinholt og Peder Olsen buntmager" for 307 rd. Ved ette kjøp er han oppført som "Stads Navigations informator".

Ved Nicolais død (skifte holdt 28. april 1710), sto det oppført at de bodde i Dronningens gate. De barna jeg kjenner til er:
1. Nicolai.
2. Johannes, født 1686.
3. Alette Kristine.

Etter Nicolais død giftet Cornelia seg på nytt med repslager Hans Henrik Frey. Skifte etter Cornelia ble avholdt 31. juli 1732.

Barthold Høe d.y.'s foreldre:
188. Barthold Høe, født 29. september 1666 i Flensburg (Tyskland). Var gift en gang før han giftet seg med Lucia.
189. Lucia Petersen, døpt 5. juli 1668 i Flensburg.

Vi vet at Barthold og Lucia ble gift den 24 (25?) februar 1695. De bodde i Flensburg, der Barthold var kjøpmann. Den 23. januar 1725 ble Barthold utnevnt til rådmann i Flensburg. Jeg kjenner ikke til andre barn enn sønnen Barthold.

Barthold ble begravet 25. november 1728, og Lucia 14. juli 1738.


Barthold Høe d.e.'s foreldre:
376. Hermann Høe, født i Flensburg.
377. Catharina Thomsen, også hun født i Flensburg.

Hermann og Chatarina ble gift den 11. september 1665 i Flensburg, hvor Hermann var rådmann fra 22. mai 1668.

Hermann døde i 1689.


Lucia Petersens foreldre:
378. Gerhard Petersen.
379. Lucia Nielsen.

Her er det ikke mye jeg vet, bortsett fra at også Gerhard har vært rådmann i Flensburg.


Hermann Høes foreldre:
752. Mattias Høe, født i Dortmund i Westfalen.
753. Elsabe Lange, født i Flensburg.

Mattias har flyttet fra Dortmund til Flensburg, hvor han og Elsabe ble gift den 21. oktober 1599. Samme dag ble han deputert borger i Flensburg, og borger fra 28. januar 1600. Vi vet at Mattias virket som kjøpmann og rådsherre i Flensburg.

Mattias og Elsabe hadde 11 barn, men jeg kjenner ikke navnet på andre enn Hermann.

Mattias har under 30-årskrigens uroligheter flyktet til Nakskov, hvor han døde den 7. oktober 1627, under beleiringen av byen. Han ble også begravd i Nakskov.


Catharina Thomsens foreldre:
754. Barthold Thomsen.
755. Elsabe Lorenzen.

Her er det heller ikke mye jeg vet, annet enn at også Barthold har vært rådmann i Flensburg. Dette har tydeligvis vært et verv som har gått i "arv" innen familien.

Anna K. Kiølmers foreldre:
190. Jacob Andersen Kiølmer, født 1665 i Trondheim.
191. (Bodille) Maritte Olsdatter. Vet ikke når hun var født, eller hvor hun kom fra. Hun var gift en gang før hun giftet seg med Jacob.

Jacob og Maritte ble gift den 27. oktober 1698 i Danmark. De bodde i Trondheim, hvor Jacob var borger, og vi kan se at han i 1714 visiterte på tollboden. Forutenom Anna K. hadde de to sønner, men jeg kjenner ikke til deres navn.

Jacob ble begravet den 28. februar år ???? fra Domsognet i Trondheim. Maritte døde i 1727, og vi kan se at hun siste tiden hadde sitt tilhold hos Rikart Angelmager, og at hun på sitt ytterste har gitt bort sine klær til de fattige.


Jacob A. Kiølmers foreldre:
380. Anders Jacob Jacobsen.

Anders var bosatt i Trondheim, der han var verksmester på tukthuset. Jeg vet ikke hvem han var gift med, men det virker som det er fra hans ukjente hustru Jacob har fått Kiølmernavnet.

Anders var gift en gang til, da med Eln Karsdatter. Han døde 26. mai 1682.

Mogens Urbanusens foreldre:
248. Urbanus Johannesen, født på gården Lund i Fauske.
249. Engebor Michelsdatter, født ca. 1655 på gården Os (Nedrevatnet) i Fauske.

Urbanus og Engebor var bosatt på hans farsgård, Lund. De hadde i 1702 tre sønner:
1. Mogens, 12 år.
2. Johannes, 7 år.
3. Peder, 3 år.

Skiftet etter Urbanus ble avsluttet den 12 september 1723. Engebor har flyttet tilbake til Os, hvor hun døde i 1740 (begravet 4. desember 1740).


Urbanus Johannesens foreldre:
496. Johannes Pedersen, født ca. 1608.

Vi vet at Johannes var gårdbruker på Lund, og at han døde i 1691.


Engebor Michelsdatters foreldre:
498. Michel Thostensen, født på gården Hjemgam (Nedrevatnet) i Fauske.

Bodde på gården Os, hvor han døde i 1670.


Michel Thostensens foreldre:
996. Thosten Thostensen.

Vi vet bare at han bodde på gården Hjemgam.

Berith Nilsdatters foreldre
250. Nils Pedersen, født 1661 på Andsnes. Hans far var troligvis Peder Erichsen, født omkring 1632.
251. Marith Pedersdatter, født ca. 1660 på Spildra.

Nils og Marith var bosatt på Andsnes, og i 1702 var de oppført som "fattige skyldfolch". De barna jeg kjenner til er:
1. Peder Nilsen.
2. Berith Nilsdatter, født 1691.
3. Christopher Nilsen, født 1693.
4. Nils Nilsen, født 1696.
5. Erich Nilsen, født 1699.

Marith døde før 1723, da hennes bror døde. Hun nevnes da i skiftet som død. Nils døde i 1740.


Marith Pedersdatters foreldre:
502. Peder Michelsen, født omkring 1611 på Spildra i Malangen.

Jeg kjenner ikke til hva Peders kone hette. Peder overtok bruket på Spildra etter sin far, og han har også vært lensmann i Hillesøy tinglag. Så langt tilbake i tiden har kvinnene en tendens til å forsvinne i skriftlige sammenheng, så jeg har ikke kjennskap til andre døtre en vår stammor, Marith. Peder hadde seks sønner som jeg kjenner til:
1. Jacob Pedersen, født 1648 (en av min farmors forfedre).
2. Michel Pedersen, født 1652.
3. Iver Pedersen, født 1654.
4. Olle Pedersen, født 1655.
5. Hans Pedersen, født 1660.
6. Frans Pedersen, født 1664.

Som vi ser er det flere større gap mellom sønnene, så de har troligvis hatt flere døtre, men det er ikke mulig å redevise dem.

Jeg kjenner ikke til når Peder døde, men vi kan se at i 1670 var bruket overtatt av hans sønn, Jacob.


Peder Michelsens foreldre:
1004. Michel Olsen. Vet ikke når Michel var født, eller hvor han kom fra.

Heller ikke her er det noe som kan fortelle oss hva Michels kone hette. Vi vet at Michel satt med halve Spildra i 1610, og at han kan ha vært svoger av den andre brukeren Per Rønildsen. I så fall kan Michels kone ha vært en datter av Rennild Oluffsen, som antagelig begynte å rydde Spildra på slutten av 1580-tallet.

Etter det jeg kjenner til hadde Michel fire barn:
1. Peder Michelsen, født 1611.
2. Oluf Michelsen.
3. Eidis Michelsen.
4. En datter, navn ukjent.

I 1620 har Michel overtatt andre halvparten av Spildra etter Per Rønildsens enke, og satt dermed med hele gården. I 1645 har sønnen Peder overtatt halve bruket, og i 1650 er Michel borte?, og sønnen Oluf har overtatt etter ham.

Stephan Larsens foreldre
252. Lars Andersen, født omkring 1674.

Vet ikke hvor Lars kom ifra, men vi kan se at han i 1702 var oppsitter i Engvik, og at han da var 28 år gammel, og at han hadde sønnen Stephan på 1 år.

De sto forøvrig oppført som "fattige gieldbundne folch".

Margrethe Iversdatters foreldre:
254. Iver Haagensen, født 1656/57 i Sandvær.
255. Maren Erichsdatter, født på Hamnvåg i Malangen.

Iver og Maren var bosatt i Sandvær, og de hadde følgende barn:
1. Mette Iversdatter.
2. Haagen Iversen, født 1696.
3. Anders Iversen, født 1698.
4. Petter Iversen, født 1700.
5. Dorthe Iversdatter, født 1704.
6. Anne Iversdatter, født 1706.
7. Margrethe Iversdatter, født 1708.

I 1690 kan vi se at Iver og Hans bror Søren hadde en liten handel, men dette har tydeligvis vært en bondehandel uten jektebruk.

I manntallet 1702 kan vi se at Iver og Søren, satt med hver sin del av Sandvær. Mens hans bror sto oppført som "udarmet", så har tydeligvis Iver lykkes bedre og hadde følgende oppført: "Credit fra Bergen og temmelig beholden".

Skifte etter Iver ble holdt 21. mai 1713, og boets aktiva var 158 riksdaler, mens gjelden var 49 rdl. I skiftet kan vi bl.a. se følgende:
Sølv: 3 skjeier og ei lita brennevinsskål.
Tinnsaker: 2 fat, et nytt og et gammelt kvarter.
Gangklær: 2 svarte kjoler (en med underfor), en gammel grå kjole med underskjorte, et par svarte bukser, et par grå kledesbukser, ei trøye og ei blå ullskjorte.
Husdyr: 5 melkekyr, en markokse, ei markkvige, 9 voksne sauer, 3 voksne geiter, 2 haner og 2 små bukker.
Båter: en stor slagbåt, en ny og en gammel åttring og en ny og en gammel seksring.
Hus ei stue av furutømmer med loft og 2 vinduer, en stuegamme med tømmerbu i ene enden, to tømmerbuer, et gammelt fjøs og et ilefjøs.

Det at de hadde vinduer i huset var ikke vanlig på den tiden, og viser oss at Iver og Maren hadde det bedre materielt enn de fleste.

Etter Ivers død giftet Maren seg med Nils Sjursen fra Melvika, men de ble fortsatt boende i Sandvær. De fikk ingen barn. Jeg kjenner ikke til når Maren døde.


Iver Haagensens foreldre:
508. Haagen Iversen, født mellom 1613 og 1616 i Sandvær.
509. Engel Christophersdatter, vet ikke når hun var født, eller hvor hun kom fra.

Haagen og Engel var bosatt i Sandvær. De hadde 3 sønner:
1. Søren Haagensen, født 1650.
2. Iver Haagensen, født 1656/57.
3. Christopher Haagensen, født 1660.

Skifte etter Haagen ble holdt 13. mars 1695, og aktiva var drygt 234 riksdaler, så boet var fallitt.

I skiftet nevnes følgende:
Sølv: ei lita kanne, fire skjeier, tre små brennevinsskåler og to små knapper.
Tinn: ei kanne, ei smørkanne, tre skåler og fire fat.
Kobber: To kjeler.
Steintøy: ei skål, et blått krus med tinnlokk og tre hvite hollandske steinfat samt et speil med forgylling.
Bøker: en bibel og tre danske bøker.
Hus: ei tømmerstue med tre vinduer, skorstein, kove sengehus og skjeltra ildhus uten tak., en tømmerstuegamme med tømmerbu i ene enden, en liten ila gamme, et lite sengehus med fordør, ei tømmerstue med sval, et fehus av tømmer, et skjeltra høyla, et gammelt til nedfalls naust og to skjåer, hvorav en stående på Skjåholmen.
Buskap: tre voksne kyr, to markekviger, fire sauer og fire årsgamle lam.
Båter: en stor føringsbåt, en halvgammel fembøring, en gammel åttring og to gamle færinger.

Engel døde kort tid etter Haagen.


Maren Erichsdatters foreldre:
510. Erich Pedersen, født omkring 1630. Han kom muligens fra Andsnes, og i så fall var han en bror av den tidligere omtalte Nils Pedersen.
511. Anna. Har ikke andre opplysninger enn fornavnet.

Erich satt på Hamnvåg i Malangen fra 1680, og manntallet 1702 viser oss at han forutenom Maren hadde sønnene:
1. Peder, 28 år.
2. Anders, 18 år (en av min farmors forfedre).

I 1710 var Erich borte, og enken Anna satt med gården. Omkring 1720 var gården overtatt av sønnen Anders.


Haagen Iverens foreldre:
1016. Iver Sørensen, født omkring 1575. Det er usikkert hvor Iver Sørensen kom fra, men det at han har vært kalt Sandvær-juten indikerer at han kom fra Jylland i Danmark. N. A. Ytreberg hadde imidlertid en annen teori, som jeg her vil gjengi:

Etter oppgave fra 1628 var det 2 mann i sognet som betalte skipperskatt med 7 rdl. Den ene, Søffren Hansen, holdt da til på Findland i Sandesundet ved Tromsøya, i 1628-29 var han flyttet til Skolgammen ved indre enden av Kvalsund. Den andre var Iver Sørensen, som drev jektebruk ute i Sandvær, samme stedet som var utgangspunkt for Bjarmelandsferden til Tore Hund og fellene hans. Det er fristende å gjette på at Søffren og Iver var far og sønn, og at den første var sønnesønn av Tromspresten ved samme navn, hvis avkom ifølge prestetavlen enno levde i 6. og 7. ledd. Søffren Hansens etterkommere ble en knape-slekt, som holdt seg ved makt til ut på 1700-tallet.

Alt tyder på at Iver har vært en holden mann, og som vi ser var han bosatt på Sandvær.

Vi vet at Iver ble dømt til å bøte med fire mark sølv, etter at "Iver Sørensen i drukkenskap hadde lat falle noen ord om presten sammesteds og således hadde gått hans ære for nær."

Iver hadde tre sønner:
1. Haagen Iversen.
2. Anders Iversen.
3. Peder Iversen.

Ved Koppeskatten 1645 kan vi se at han skatter for seg selv, sin kone, tre sønner, 5 andre mannfolk og to tjenestejenter.

Mattias Høe d.e.'s foreldre
1504. Henrich Høe.
1505. Druda.

Vi vet at Henrich og Druda var bosatt i Dortmund i Westfalen, hvor Henrich var kjøpmann. Dette er det eldste kjente ledd i Høefamilien, som forøvrig skal forekomme allerede på 1400-tallet

Elsabe Langes foreldre:
1506. Hermann Lange.
1507. Birgitte Finck.

Det eneste jeg vet angående Hermann og Birgitte, er at de var bosatt i Flensburg, hvor Hermann var borgermester. Forutenom Elsabe hadde de sønnen Jacob, som var født omkring 1587.