Kristofa (Andersen) Nilsen´s forfedre

Dette er resultatet av mitt slekts- forskningsarbeid når det gjelder min farmor. Alle personer som er mine aner blir lenket så det skal bli lett å forflytte seg.

Skulle det være noen som har kommentarer eller nye opplysninger kan de kontakte meg på:
per.inge@gmail.com
Kristofa Nilsen

1ste generasjon

1.
Kristofa Andrea Johanne (Andersen) Nilsen.

Født 3. juni 1881 på Kobbevågnes, døpt i Tromsøysundets kirke den 28. august samme år. Kristofa flyttet med sine foreldre til Strandvegen på Tromsøya noen gang på 1890-tallet.

Kristofa ble konfirmert den 27 juni 1897, Konfirmandens Kristendomskundskab fikk betegnelsen Godt. Som bosted står det oppført Søberg. Jeg har ikke klart å finne ut hvor Søberg lå, men det er sannsynligvis ett annet navn på (en del av?) området på Juledagene.

Kristofa fikk den 15 februar 1900 sønnen Hans Jentoft Andreas Jensen (døpt 10. juni samme år). Barnefaren var "ungkar og fisker" Jens Olsen, født 1878.

Vi kan i folketellinga samme år se at hun bor hos sine foreldrene på Juledagene, - under yrkesrubrikken står det oppført at hun steller i huset. Sønnen er i folketellinga feilaktig oppført med navnet Hans Jacob Jensen.

Julen 1903 var nok ikke lett for Kristofa. Hun var gravid i sjette måned, da lille Hans døde på lille julaftenen. Han ble gravlagt 30. desember 1903. To dager etter (25 . desember) døde hennes tante Hanne Haagensdatter, som bodde i nabohuset

6 mars 1904 fikk hun datteren Nanna Hansine Elvine Hansen. Nannas far var skomakerlæring Bernhard Hansen, født 1782 i Bergen eller Trondheim. I Bergen finnes det ikke år 1900 noen i passende alder, men i Trondheim finnes det en Bernhard Hansen, som jobber som jernbanetelegrafbud og er født i Hommelvik, - han kan ev. være den som senere flyttet til Tromsø og bosatte seg der. Nanna ble døpt 19. juni 1904.

12. august 1906 giftet Kristofa seg med Nicolai Nilsen fra Sortland i Tromsøysund kirke. Forlovere var Kr. Gundersen fra Honningsvåg og Kristofas bror, Albert Andersen.

Kilder:
Ministerialbok for Tromsøysund 1880 - 1888
Ministerialbok for Tromsøysund 1897 - 1906
Folketellinga 1900
Opplysninger fra Anna Nordahl

Foreldre

2. Anders Martin Peder Haagensen, født 21. oktober 1853 på Tisnes, døpt 28 mai 1854. Hans foreldre har senere flyttet til Kobbevågnes, hvor Anders vokste opp. Vi finner familien på Kobbevågnes i 1865, og i 1875 finner vi Anders som tjenestedreng på gården hos foreldrene. Anders ble konfirmert den 3 oktober 1869 i Tromsøysund kirke med "Næsten Godt" i kristendomskunnskap.

3. Oline Petrikke Reinholdtsdatter, født 22. februar 1856 i Mehamn. Døpt i Lebesby kirke den 3. august samme år. Olines far døde når Oline var godt og vel ett år gammel, og Olines mor flyttet da til Lenvik og senere til Tromsø. I 1865 finner vi Oline på gården Øyjord i Lenvik, hvor hun er pleiebarn hos gårdbruker Johan B. Olsen. I 1875 var hun "tyende, budeie" på gården Rokstad (Josefheim), hos Nils Henrik Nilsen. I 1778 fikk hun en datter, Elisabeth, med husbonden på gården Storlien, Gunder Olsen. Gunder var født 1823 i Målselv og han var en gift mann. Oline forlot da Lenvik, mens barnet ble igjen på gården hos sin far. Under folketellinga 1900 finner vi datteren Elisabeth boende på Storlien sammen med faren, Gunder, og hans kone, Dortea Trulsdatter. Elisabeth fikk senere tildelt en del av jorda på Storlia. Denne delen ble kalt Haug, og Elisabeth skal ha giftet seg med Jens Olsen.

Anders og Oline giftet seg den 1. august 1879, og de bosatte seg på Kobbevågnes, hvor han kom fra. Noen gang mellom 1891 og 1900 flyttet de til Tromsø og slo seg ned på Strandvegen (på Bare Ræva). Jeg antar at det skjedde når Anders far døde i 1893. Det virker som at faren hadde bygslet (leid) gården. På denne tiden var bygselordningen i ferd med å bli utfaset, og de har antagelig ikke sett seg råd til å kjøpe gården. Det fortelles at de flyttet huset fra Kobbevågen til Tromsøya.

Anders søster, Hanne Haagensdatter, og mannen flyttet også. De var bosatt i nabohuset. Jeg husker fra når jeg jobbet på Saab i Tromsø, at mine foreldre og drosjeeier Henrik Rath kjente hverandre. Jeg ser nå at Hannes datter, Temine Hansine Jakobsdatter, ble gift med Henrik Wilhelm Rath. De var også bosatt på Juledagene, og jeg formoder at de var foreldre eller besteforeldre til Henrik Rath. Pappa og Henrik vokste med andre ord opp som naboer.

Anders og Oline hadde følgende barn

   1. Nikolai Andersen, født 1879.
   2. Kristofa Andersen, født 3. juni 1881.
   3. Hans Joakim Andersen, født 30. juni 1884.
   4. Karl Julius Andersen, født 15. juli 1886.
   5. Albert Olai Andersen, født 6. mai 1889.
   6. Herman Jentoft Andersen, født 3. mai 1891.

År 1900 oppga Anders at han ernærte seg ved "Vedskjæring og Hugning samt Fiskeri", og Oline ved "Husstellet og Vask i Byen Tromsø", Kristofa "Steller i Huset" mens Hans og Karl "Gaar Erinder i Byen". Etter hva Haldis Gulbrandsen (min tante) fortalte, så vasket Oline på skolen.

Anders døde den 28 desember 1921. Det fortelles at Anders var sparsommelig på grensen til det å være gjerrig, og at han gjemte sparepengene sine på loftet. Etter hans død skal familien ha funnet dem, men rottene hadde da bygd bo av pengene, så det var ikke mye igjen av dem.

Oline døde så sent som i 1950, hun ble altså hele 94 år gammel.

Kilder:
Ministerialbok for Tromsø 1848 - 1855
Kirkebok for Mehamn - Gamvik/tana/Kjøllefjord???
Klokkerbok for Tromsø 1846 - 1857
Ministerialbok for Tromsøysund 1875 - 1880
Ministerialbok for Tromsøysund 1880 - 1888
Ministerialbok for Tromsøysund 1888 - 1896
Folketellingene 1865, 1875 og 1900.
Mehamnfolkets historie (Bj. Lillevik)
Muntlige opplysninger fra Haldis Guldbrandsen.
Opplysninger fra Anna Nordahl

Besteforeldre

4. Haagen Martin Johansen, født 11. november 1818 på gården Nordby i Malangen. Døpt 26. desember samme år, han var da seks og en halv uke gammel. Hans foreldre flyttet senere til Kobbevågen, hvor han vokste opp.

5. Karen Anna Johannesdatter. Født 1815 i Kobbevågen, døpt 26. mars samme år. Hun og Haagen var med andre ord barndomsvenner.

Haagen og Karen Anna giftet seg i 1842, og det virker som om de i første omgang har blitt boende på en av foreldregårdene i Kobbevågen. Jeg har så langt ikke funnet mødrenes dødsfall, men om en av dem levde når Haagen og Karen Anna giftet seg, så kan hun ha sittet på gården som bygselenke. De to eldste barna har i hvert fall Kobbevågen oppgitt som fødested.

De har senere flyttet til Tisnes (ved morens død?), hvor yngste sønnen, Anders, ble født i 1853.

Haagen og Karen Annas barn var:

   1. Johan Bertheus Haagensen. Født 19. februar 1843 i Kobbevågen, døpt i Tromsø 13. mai s.å.
   2. Hanne Olianne Haagensdatter. Født 17 juni 1845 i Kobbevågen, døpt i Tromsø 10. aug s.å.
   3. Anders Martin Peder Haagensen. Født på Tisnes 21. okt 1853, døpt i Tromsø 28. mai 1854.

Anders har senere bygslet ett bruk på Kobbevågnes, og vi finner familien der i 1865. På gården bodde også fostersønnen Edvard Petersen, 7 år gammel, samt kårmann Hans Jakobsen med kone og to barn. Han var antagelig den forrige brukerer av gården, som har overlatt bygselen til Anders mot at han fikk kår.

De hadde en hest, åtte kyr, 12 sauer og en gris, og de sådde en kvart tønne bygg og to tønner poteter.

I 1875 er kårmannen borte, og Anders har nok trappet ned sin del av gårdsdriften. Eldste sønnen, Johan; står nå oppført som gårdbruker og yngstesønnen, Anders, som tjenestedreng.

Vi finner også "logerende fisker" Jakob K. Mattiasen. Han var gift med datteren Hanne, og de hadde fire barn.

Gården hadde nå en hest, tre kyr og ti sauer. De har nå overgitt korndyrkingen og sår 2 tønner potet.

Karen Anna døde av tæring på Kobbevågnes den 24 november 1885. Hun ble gravlagt på Storsteinnes kirkegård den 30 november s.å.

Haagen døde på Kobbevågnes 28. oktober 1893, og han ble gravlagt på Storsteinnes kirkegård 13. november samme år. Ved Haagens død kalles han for bygselmann. Han har med andre ord ikke kjøpt gården, og jeg antar at det var da resten av familien tok med seg husene og flyttet til Juledagene på Tromsøya.

Kilder:
Klokkerbok for Tromsø 1846 - 1857
Ministerialbok for Tromsø 1806 - 1821
Ministerialbok for Tromsø 1837 - 1847
Ministerialbok for Tromsø 1848 - 1855
Ministerialbok for Tromsøysund 1880 - 1888
Ministerialbok for Tromsøysund 1888 - 1896
Skifteboksregister Tromsø 1829-1838
Folketellingene 1865 og 1875
Matrikkelen 1886

6. Reinholdt Jansen, født 18. januar 1825 i Hammerfest. Døpt den 3. juni samme år, sammen med sin tvillingbror.

7. Ane Elisabeth Olsdatter, født på Mårøy den 20. november 1831. Hun ble konfirmert den 11. juli 1847.

27. september 1851 ble "Nordmansungkar" Reinholdt Jansen og "Nordmanspige" Ane Elisabeth Olsdatter gift i Lebesby. De flyttet til Oksefjord, hvor de bodde hos Anes søster, Sophie Marie og hennes mann. De flyttet senere til Mehamn. Reinholdt og Ane fikk to barn:

   1. Else Reinholdtsdatter, ble gift med sin fetter, Eilert Olaussen.
   2. Oline Petrikke Reinholdtsdatter, født 22. februar 1856.

I Mehamn drev Ane kafé i "Karl Eidiessenbua". I begynnelsen av 1857 raste det en epidemi i Mehamn, og Reinholdt døde der den 9. mars 1857.

Ane har nok fått problemer med å forsørge seg og barna, og hun reiste da sørover, i første omgang til Lenvik? Oline ble, som jeg tidligere har skrevet, pleiedatter på Øyjord. I 1865 kan vi se at Ane var "tjenestepige" på gården Kraknes.

Mehamnfolkets historie forteller at Ane flyttet til Tromsø, og der blitt gift med Amund Iversen. Det fortelles at hun flere ganger, om våren, dro nordover og drev kafeen under fiskesesongen på Finnmarka. Else og Oline skal da ha fulgt med henne som hjelp. Det sies at Ane skulle være "lita og nett, og dertil en vakker kvinne. Hun var fiks og foretaksom og hadde en egen måte å behandle løsslupne fiskerkaller på, som under dans på bua. Det var dem den gang som gjerne ville vise seg".

Jeg har ikke klart å finne dette i kirkebøkene. Det kan jo være Lenvik som har blitt til Tromsø, sett fra Finnmarka, men jeg har fortsatt ikke tilgang til de aktuelle kirkebøkene i Lenvik. Det finnes ikke noen aktuell Amund Iversen i Lenvik år 1865, så Ane var kanskje enke for andre gang allerede 34 år gammel.

Ane skal ha avlidd i Tromsø, men jeg kjenner ikke til når hun døde. Hun er ikke å finne i folketellinga 1875.

Kilder:
Ministerialbok for Hammerfest 1821 - 1842
Ministerialbok for Kjøllefjord, Lebesby, Omgang og Tana sokn 1816 - 1833
Ministerialbok for Kjøllefjord, Lebesby, Omgang og Tana sokn 1833 - 1852
Folketellinga 1865
Mehamnfolkets historie (Bj. Lillevik)

Oldeforeldre

8. Johan Peder Haagensen, født i 1786 på Kaldslett i Tromsøysund. Under folketellinga 1801 finner vi Johan Peder, 15 år, hjemme hos foreldrene på Kaldslett.

9. Johanna Margrethe Jensdatter, født 1796 på Ytre Hamnvåg i Malangen. I 1801 kan vi se at foreldrene også hadde en fosterdatter, Olava Nilsdatter, som var jevngammel med Johanna, så hun hadde med andre ord en lekekamerat på gården. Johanna flyttet senere med familien til Nordby i Malangen. Hun ble konfirmert i 1713, 17 år gammel.

Både Johan og Johanna sto oppført med Nordby som bosted når de i 1818 fikk sønnen Haagen Martin utenfor ekteskap.

De giftet seg den 26. september 1819, og de bosatte seg i Kobbevågen. Haagen og Johannas barn var:

   1. Haagen Martin Johansen, født 1818.
   2. Jens Johan Johansen, født 1822.
   3. Margreth Petriche Johansdatter, født 1825.
   4. Andreas Carl Johansen, født 1830.

I ett skifteboksregister har jeg funnet at det skal ha vært skifte etter en Johan Peder Haagensen i 1832 på Krakslett. Gården Krakslett er en fradelt part av Kobbevågen, men om de var bosatt der eller i Kobbevågen kjenner jeg ikke til.

Selv om det er langt over 100 år mellom Johan Peders fødsel og min fars, hadde min far og hans søsken fortsatt kontakt med slekten på Kaldsletta. Det er blitt meg fortalt at de brukte å ro til Kaldsletta for å besøke familien.

Kilder:
Ministerialbok for Tromsø 1779 - 1796
Ministerialbok for Tromsø 1806 - 1821
Ministerialbok for Tromsø 1821 - 1828
Ministerialbok for Tromsø 1829 - 1837
Folketellinga 1801
Skifteboksregister Tromsø 1829-1838

10. Johannes Jacobsen, født 1755 i Kobbevågen, døpt 16. søndag etter trefoldighet (24 august). Hans faddere var Hans Simonsen Balsfjord, Jens Jensen ?om, Ane Jacobsdatter Brogskar og Marit Jonsdatter Brogskar.

Johannes var først gift med Karen Malena Helgesdatter. De hadde barna:

   1. Anne Maria Johannesdatter, født 1783.
   2. Jacob Johannesen, født 1785.
   3. Ellen Andrea Johannesdatter, født 1787.
   4. Kornelius Johannesen, født 1791.

Karen Malena døde i Kobbevågen 1791. Samme år som hun fikk siste barnet. Jeg har ikke funnet sønnen Kornelius begravd, men han finnes ikke i folketellinga 1801. Skifte etter Karen Maria ble avholdt 11. januar 1893.

I skiftet nevnes følgende:

Hus: 1 stue med kjøkken, 1 bu, 1 skjå, 1 kornlåve, 2 høylader og en kufjøs.
Båter: 1 seksring.
Fe: 3 kyr, 4 gjømmerlam, 2 hamnekje, 3 sauer og 4 gjømmer.
År 1801 kan vi se at Johannes bor på gården med de tre barna, og sin far. På gården finner vi også "tienestetøsene" Ane Kirstina Kristiansdatter, 53 år gammel og Ane Andersdatter, 56 år gammel.

11. Bereth Maria Nilsdatter, født 1788 på Tennes i Balsfjord. Døpt i Tromsø samme år. Hun ble døpt med navnet Maria, men blir senere kalt Bereth (Berrit) eller Bereth Maria. Hun mistet foreldrene tidlig, og i 1801 finner vi henne på Tennes, sammen med sine søsken og stemoren, Maria Jacobsdatter.

55 år gammel stiftet Johannes ny familie, da han og Bereth giftet seg 1. august 1810, og de ble boende i Kobbevågen. De fikk barna:

   1. Nils Johannesen, døpt 9. desember 1810.
   2. Hans Johannesen, døpt 8. aug 1813.
   3. Karen Anna Johannesdatter, døpt 26. mars 1815.
   4. Petrine Johannesdatter.

Skifte etter Johannes Jacobsen ble avholdt i Kobbevågen 1830.

Kilder:
Ministerialbok for Tromsø 1779 - 1796
Ministerialbok for Tromsø 1787 - 1795
Ministerialbok for Tromsø 1806 - 1821
Folketellinga 1801
Skiftekort, Statsarkivet i Tromsø
Opplysninger fra Hanne Wikran

12. Jan Frederich Frantzen Meyer. Født den 2. mars 1784 i Bergen. Døpt 7. mars 1784 i Domkirken. Hans mor døde i 1793, og faren har øyensynlig fått problemer med å ta hand om familien.

I folketellinga 1801 finner vi den 17 år gamle Jan på gården Berg i Berg på Senja. Der bor han som en av "4 fattige børn, modtages som fosterbørn" hos sogneprest Nils Hammond Tønder og hustru Signild Marie Brox.

I rullen til Undersøkelseskommisjonen i Bergen 1804 -1805 finner vi Jan F. Meyer "tiener hos en prest" i Nordland med sedvanlig oppholdssted i Finnmark. Det anmerkes at han " har ey faret til Søss Faderen skrædder".

24. september 1809 giftet Jan Frederich seg med Berith Adamsdatter (født 1785 i Alta) i Talvik kirke. Hun var datter av Adam Johansen og Aleth Simonsdatter. De har bosatte seg i Hammerfest, og Berith dør ca. 1818 i Saltvatnet, Hammerfest. Det virker ikke som om det var barn i dette ekteskapet.

13. Pernille (Petronelle) Reinholdtsdatter, født 18. juni 1795 på gården Bårvik på Sørøya i Hasvik, døpt den 6. september samme år. Hun ble konfirmert den 3. oktober 1816.

Jan Frederich og Petronelle inngikk trolovelse den 2. oktober, og de giftet seg den 7. november 1820 i Kvalsund kirke.

18. januar 1825 fikk de tvillingene:

   1. Reinholdt Jansen.
   2. Jan Frederich, død 17. april 1827.
De ble døpt den 3. juli samme år.

Pernille døde i Hammerfest den 26. mai 1828, og hun ble begravd den 15. juni samme år.

Jan Frederich giftet seg i 1829 med Signild Christiansdatter, og de fikk 23 august 1830 sønnen Niels Nicolai Jansen.

Jan Frederich døde i Hammerfest den 22. mars 1836 av tarmslyng, og han ble begravd den 27. mars.

Kilder:
Ministerialbok for Bergen domkirke A 3 1758-1789
Ministerialbok for Loppa 1785-1822
Ministerialbok for Hammerfest 1751-1821
Ministerialbok for Hammerfest 1821 - 1842
Folketellinga 1801
Undersøkelseskommisjonen 1804 - 1805 Bergen
Debatt nr. 29737 i Digitalarkivet

14. Ole Johannesen, født 13 april 1791 på Mårøy i Lakseforden (Lebesby). Hjemmedøpt av Lispet Povelsdatter. Dåpen ble bekreftet i Kjøllefjord kirke den 31. juli samme år. Vi finner Ole som eldst i søskenflokken på Mårøya i folketellinga 1801.

15. Else Marie Eriksdatter, født på Lille Tamsøy i 1793. Døpt 3. søndag etter trefoldighet samme år. Lille Tamsøy ligger i Tanafjorden. Jeg har ingen 100 prosent sikker kobling mellom Else Marie Eriksdatter og den Else Eriksdatter som døpes på Tamsøy i 1793, men i folketellinga 1801 finnes det bare en Else Eriksdatter i hele Finnmark og Troms. Noen Else Marie Eriksdatter i passende alder finnes ikke i hele Norge. Jeg har derfor valgt å utgå fra at dette er den rette. Det sies at Ole og Else Marie skal ha vært nært beslektet.

Ole og Else Marie giftet seg i Mehamn 1812, og de bosatte seg på Mårøy. I 1819 flyttet de til Gamvik, men det virker ikke som de trivdes der, for Ole dro da rundt på leting etter en ny boplass. Det resulterte i at de i 1821 flyttet til Mehamn, hvor Ole hadde slekt. Her ble de boende til 1826, da de flyttet tilbake til Mårøy. De hadde følgende barn:

   1. Erik Olsen. Født på Mårøy 12. oktober 1813, døpt i Kjøllefjord. Konfirmert i Tana. Ble 27 år gammel gift med "søfinpige" Siri Pedersdatter, 26 år gammel. Hun var datter av Peder Pedersen Bekkerfjord og Bereth Andersdatter.
   2. Johannes Olsen. Født 16. oktober 1816 på Mårøy. Ble ikke gift. Frøs i hjel på Nordmansæt etter et forlis.
   3. Elen Helene Olsdatter. Født 12 oktober 1819 i Gamvik, konfirmert i Lebesby 1834. Gift 1849 med Andreas Iversen Omgang. Andreas var født i Leirpollen 1823, og foreldrene var Iver Andreassen og Alette Broxdatter.
   4. Jacob Olsen. Født 2. februar 1822 i Mehamn, døde 30 april samme år.
   5. Johanna Olsdatter. Født 10. august 1824, konfirmert i Lebesby 1841. Gift 1847 med Olaus Christensen Sarnes, sønn av Christen Wilhelm Lorentszen.
   6. Dødfødt barn, 1827.
   7. Sophie Marie Olsdatter, født 5. mars 1829. Konfirmert i Kjøllefjord 1844, gift 1847 med Eilert Brox Ediassen Mehamn.
   8. Ane Elisabeth Olsdatter, født 20. november 1831.

Ole døde på Mårøy 11. desember 1841, og han ble gravlagt 12. august 1842. Jeg vil tro at han kom i jorda tidligere, men da uten prest. Det som kalles begravelsesdag i kirkeboka er nok den dagen som presten har "velsignet" graven.

Else Marie døde i Mehamn under en epidemi som gikk der.

Kilder:
Ministerialbok for Kjøllefjord, Lebesby, Omgang og Tana sokn 1751 - 1816
Ministerialbok for Kjøllefjord, Lebesby, Omgang og Tana sokn 1816 - 1833
Ministerialbok for Kjøllefjord, Lebesby, Omgang og Tana sokn 1833 - 1852
Folketellinga 1801
Mehamnfolkets historie (Bj. Lillevik)
Thea Irene Rasmussens hjemmeside

Tippoldeforeldre

16. Haagen Thomasen, født 1754 på Kaldslett i Tromsøysund. I 1769 finner vi Haagen hjemme hos foreldrene på Kaldslett.

Haagen fikk i 1782 sønnen Henrich Haagensen utenfor ekteskap. Moren var Bereth Andersdatter fra Grindøya.

17. Kirsten Pedersdatter, født 1765 på Rotsundelv i Skjervøy kommune.

På foråret i 1784 har Haagen oppholdt Nord-Troms eller vært hos sin farbror, som bodde på Loppa i Finnmark. Han har deroppe truffet Kirsten, og i kirkebok for Skjervøy kan vi under året 1784 lese følgende: 29de april trolovede ungkarl Haagen Thomasen af Tromsøe med pigen Kirsten Pedersdatter Rotsund. For lovlig ekteskap paverede Joen Ediassen og Jacob Jacobsen begge fra Jøkelfjord. De har deretter flyttet til Haagens hjemplass på Kaldslett, og vi finner dem igjen i kirkeboka for Tromsø samme år: 31. juli Copulert Haagen Thommasen um Kirsten Pedersdatter af Schiervøe. med hr. Schyttes tillatelse, da de forud var trolovede i Schiervøe af Gamst - disse bor på Kalsletten her i sognet.

De ble boende på Kaldslett, og i 1801 ble det oppgitt at Haagen var festebonde og fisker. Haagen og Kirsten hadde barna:

   1. Johan Peder Haagensen, født ca. 1786.
   2. Thomas Haagensen, født ca .1789, død 1791.
   3. Thomas Haagensen, født ca. 1791.
   4. Elisabeth Sofia Haagensdatter, født ca. 1793.
   5. Alit Chatrina Haagensdatter, født ca. 1796.
   6. Peder Haagen Haagensen, født ca. 1798.
   7. Golla Fredricha Haagensdatter, født ca. 1801.
   8. Tobias Albrigt Haagensen, født ca. 1803.

I 1801 ser vi at de er gårdbrukere på Kaldslett, og Thomas benevnes som "Fæstebonde og fisker". På gården hadde de også "tjenestetøsen" Ane Andersdatter, 18 år og ugift på.

Thomas døde i 1813 på Kaldslett.

Kilder:
Ministerialbok for Tromsø 1753 - 1778
Ministerialbok for Tromsø 1779 - 1796
Ministerialbok for Tromsø 1796 - 1808
Ministerialbok for Tromsø 1806 - 1821
Ministerialbok for Skjervøy 1748 - 1780
Folketellinga 1769
Folketellinga 1801

18. Jens Nilsen, født omkring 1763 på gården Ytre Hamnvåg i Malangen.

19. Margrethe Thomasdatter, født 1761 på gården Storbukt i Balsfjord.

Jens og Margrethe giftet seg i 1795, og de bosatte seg på hans farsgård i Malangen som han overtok bygselen av mot at faren fikk kår.

De fikk bare en datter, Johanna Margrethe, født 1796. Mofæst syndag 1798 begravet de en hjemmedøpt sønn, Tomme, som var sotdød 6 timer gammel.

I 1801 bodde de fortsatt på Hamnvåg, og de hadde da også en fosterdatter, Olava Nilsdatter, 4 år gammel. På gården bodde også Jens far, Nils Jensen, som hadde kår hos sønnen. De hadde også tjenestejenta Berrit Kristensdatter, 30 år gammel, boende på gården. Det virker som de har hatt det relativt bra, materielt sett.

Margrethe døde 1805 i Hamnvåg.

Av ukjent grunn har Jens forlatt Hamnvåg, og i 1810 finner vi ham på Nordby i Malangen, og han betegnes da som fattig. Når datteren, Johanna, fikk barn i 1818, så var hun bosatt på Nordby. Jeg kjenner ikke til når Jens døde.

Kilder:
Ministerialbok for Tromsø 1753-1778
Ministerialbok for Tromsø 1787 - 1795
Ministerialbok for Tromsø 1796 - 1808
Ministerialbok for Tromsø 1806 - 1821
Malangen bygdebok (N A Ytreberg)
Leif Andreassens hjemmeside

20. Jacob Obediassen, født omkring 1726. Som fødested har Jacob flere steder oppgitt Strømmen, hvilket sannsynligvis vil si Strømsgården ved Rystrømmen.

21. Maren (Maria) Jonsdatter, født omkring 1714. Alt tyder på at Maren var datter av Joen Christophersen på Balsnes (Kobbevågnes).

Jacob vokste opp på Seljelvnes i Balsfjord, og har under en periode (etter farens død?) bodd lengre inn i fjorden, sannsynligvis i Nordkjosen. Han nevnes der i sesjonsmanntallet 1755 (Stordalen), men han må senere samme år flyttet til Kobbevågen, der sønnen Johannes ble født. Jacob skal ha vært den første som ryddet jorda på det som senere ble bruket Midtre Kobbevågen. Etter det jeg kjenner til, hadde Jacob og Maren tre barn:

   1. Anne Jacobsdatter, født 1754.
   2. Johannes Jacobsen, født 1755.
   3. Cornelius Jacobsen, født 1758.

Ved ekstraskatten 1763 og folketellinga 1769 finner vi familien på Balsnes (Kobbevågen tilhørte da fortsatt Balsnes).

I skifteregistret finner vi en Marith Jonsdatter, død på Balsnes i den aktuelle perioden.

I 1801 er Maren borte, og sønnen Johannes har overtatt gården. Jacob bor fortsatt på gården, og han dør i 1808.

Kilder:
Ministerialbok for Tromsø 1753 - 1778
Ministerialbok for Tromsø 1806 - 1821
Sesjonsliste for Tromsø 1755
Ekstraskatten for Tromsø fogderi, 1763
Folketellinga 1769
Folketellinga 1801
Skifteregister for Troms, 1690-1805
Balsnes og Sletta i eldre tider (Alvin Andreassen)

22. Nils Andersen, født ca. 1739 på Tennes i Balsfjorden. Nils ble konfirmert i 1757. I årene 1762 til 1770 er ikke Nils på Tennes, og han har under denne tiden gjort militærtjeneste på Frederichsvern, det som i dag er Stavern. I 1772 er Nils i alle fall hjemme hos faren, og han er da gift med Berith Olsdatter. De hadde datteren Malena, som døde 1 1/2 år gammel, straks etter de var kommet til Tennes. De fikk også en sønn, Ole, men både gutten og mora døde når han var 1/2 år gammel. De ble gravlagt første søndag i faste 1776.

23. Hedvig Olsdatter, født i Buvika på Sør-Kvaløya. Døpt den 3 mars 1765.

Nils og Hedvig ble trolovet den 8. desember 1781, og de giftet seg den 18. februar 1782. Samme år overtok Nils 6 mark av bruket etter mora. Nils og Hedvig fikk 5 barn:

   1. Anders Nilsen, født 1782.
   2. Inger Margrethe Nilsdatter, født 1783.
   3. Bereth Maria Nilsdatter, født 1788.
   4. Johannes Nilsen, født 1790.
   5. Elen Nilsdatter, født 1793 (døde 4 uker gammel).

Hedvig døde 4 uker etter at datteren Elen døde i 1793, hun var da bare 34 år gammel. Skiftet etter Hedvig ble avsluttet 30. september 1794. Boets aktiva var 76 daler 3 ort 6 skilling, og gjelden var 24 daler 2 ort 13 skilling. Det sto altså 52 daler 9 ort tilbake til deling på arvingene. Nils sto alltid oppført som fattig i fogderegnskapene, og han hadde det nok ikke lett som ble sittende alene med barna.

I 1796 giftet Nils seg for tredje gang, med den 35 år yngre Maria Jacobsdatter fra Meistervik. Nils døde i 1800, og den da 26 år gamle Maria ble sittende på bruket med de fire barna til Nils, som da var fra 10 til 18 år gamle.

Kilder:
Ministerialbok for Tromsø 1753 - 1778
Ministerialbok for Tromsø 1779 - 1796
Ministerialbok for Tromsø 1796 - 1808
Folketellinga 1801
Skiftekort, Statsarkivet i Tromsø
Balsnes og Sletta i eldre tider (Alvin Andreassen)
Balsfjord bygdebok

24. Frantz Joseph Meyer. Født ca 1756, det er ikke kjent hvor han var født, eller hvem hans foreldre var. I mormondatabasen finnes det data som sier at han var født på Vaterland i Akershus i 1750, men jeg har ikke funnet noe belegg for dette.

25.
Anne Susanne Preuss, Født 1753 i Bergen.

Frantz Joseph og Anne Susanne giftet seg i Bergen domkirke den 27. juli 1776.

De fikk 10 barn:

   1. Marie Elisabeth Franzdatter Meyer, døpt 17.november 1776.
   2. Joseph Friderich Franzen Meyer, født 16. februar 1778.
   3. Giertrud Sophie Franzdatter Meyer, født 6. mars 1779.
   4. Dorothea Becher Franzdatter Meyer, født 19. oktober 1780.
   5. Birgithe Ahlida Franzdatter Meyer, født 1 mars 1782.
   6. Jan Frederich Frantzen Meyer, født 2. mars 1784.
   7. Anne Magdalena Franzdatter Meyer, født 14. januar 1787.
   8. Birthe Johanne Franzdatter Meyer, født 13. desember 1788.
   9. Frantz Joseph Meyer, født 31 juli 1791.
   10. Andreas Valentin Meyer, født 3. juni 1793.

Vi kan se at Franz jobbet som skredder i Bergen, da han under barnedåpene vekselvis betegnes som skredder og arbeidsmann. Anne Susanne døde den 23. juli 1793, og Franz ble enslig med barna, hvorav den minste bare var noen uker gammel. Han har nok fått problemer med å ta hand om alle barna.

Den 27 desember 1793 tas det ut lysning, og den 25 mai 1794 gifter "enkemd skrædder" Frantz Joseph Meyer seg med "pige" Gedsche Maria Olsdatter i Korskirken.

I folketellinga 1801 finner vi dem i Bergen, og Frantz Josephs yrke betegnes da som "Frie mester Skrædder". To av barna, Birthe Johanne og Frantz Joseph bor hjemme, og betegnes da feilaktig som ekteparets felles barn. Som vi har sett tidligere, så var Jan Frederich fosterbarn hos sognepresten i Berg på Senja. Hvor de andre barna var kjenner jeg ikke til.

Fire-fem år senere er også sønnen Frantz Joseph i Nordland, hvor han står oppført som tjenestedreng.

Ved folketellinga i Bergen 1815 finner vi Gedsche Maria, men ikke Frantz, så han døde antagelig noen gang mellom 1801 og 1815.

Kilder:
Ministerialbok for Bergen domkirke A 3 1758-1789
Ministerialbok for Bergen domkirke A 4 1763-1820
Ministerialbok for Korskirken i Bergen A 9 1743-1861
Innlegg i Digitalarkivets debattforum (10143 + 29737)
Folketellinga 1801
Folketellinga i Bergen 1801
Undersøkelseskommisjonen 1804 - 1805 Bergen
www.familysearch.org

26. Reinholdt Torbergsen, født 1750 på gården Årstein i Gratangen.

27. Margrethe Olsdatter Gamst, født ca. 1755. Margrethe kom fra Nord-Troms eller Finnmark. Navnet Gamst tyder på at hun er etterkommer av presten Søren Pedersen Gamst på Loppa, men jeg har ikke funnet hennes foreldre. Det døpes en Margrethe Olsdatter i Talvik år 1756, der faren heter Ole Knutsen. Videre hadde Søren Pedersen Gamst en sønn med navnet Knut. Denne Knut giftet seg med Sissel Nilsdatter Borch og fikk første barnet i 1741. Da var Knut nærmere 50 år gammel, så det er høyst sannsynlig at han hadde vært gift tidligere. Rent hypotetisk, så kan denne Ole Knudsen være en sønn av tidligere ekteskap og han igjen kan være Margrethe Olsdatter Gamsts far. Jeg er nå inne på ville spekulasjoner, så ta ikke dette for annet enn en vill gjetting.

Jeg kan ikke finne Reinholdt i Gratangen/Ibestad-området i folketellinga for 1769. Muligens har han vært i Finnmark eller Nord-Troms. Han er i alle fall tilbake i 1774, og har da forlovet med seg Margrethe i Hasvik.

Reinholdt og Margrethe giftet seg 13. september 1774 i Ibestad, og de bosatte seg på Årstein som han kom i fra. Samme år som de fikk sønnen Torberg, så var Reinholdt så "uheldig" at han fikk en sønn med Anne Maria Hansdatter, som bodde på nabogården. Han ble døpt Rasmus den 15. november 1779. Dette ble han bøtelagt for og presten skriver noe senere i kirkeboka: " "avrømt til Finnmark". Margrethe var ikke snauere enn at de tok med seg Rasmus også på flyttelasset. Rasmus flyttet senere tilbake til Gratangen og har etterslekt der.

De bosatte seg nå på gården Bårvik i Hasvik, og vi kan i folketellinga se at Reinholdt var bonde og medhjelper i Hasvik kirke. De hadde åtte barn:

   1. Marta Maria Reinholdtsdatter, født 1776 på Årstein, døpt 16. mai 1776. Død 1776.
   2. Torberg Reinholdtsen, født 1779 på Årstein, døpt 7. februar
   3. Nicoline Birgitte Reinholdtsdatter, født 1783.
   4. Olene Marie Reinholdtsdatter, født 1786 i Bårvik, døpt 17. september 1786.
   5. Marie Elisabeth Reinholdtsdatter, født 1789; døpt 6 september 1789. Var gift med Lorentz Irgens i Mehamn
   6. Anne Kirstine Reinholdtsdatter, født 1791 i Bårvik. Døpt 9. oktober 1793. Fikk barn med Andreas Gregussen fra Gratangen.
   7.
Petronelle (Pernille) Reinholdtsdatter, født 18. juni 1795 i Bårvik. Døpt 6 september 1795.
   8. Daniel Norman Reinholdtsen, født 4 september 1798 i Bårvik. Døpt 30. september samme år.

I 1801 bodde også tjenestejenta Barbara Olsdatter, 36 år gammel, på gården.

Reinholdt dør i Bårvik før 1810. Margrethe dør i Bårvik mellom 1809 og 1818.

Kilder:
Ministerialbok for Ibestad 1751 - 1775
Ministerialbok for Ibestad 1776 - 1801
Ministerialbok for Loppa 1785 - 1822
Skifteregister Finmark 1686-1818
Folketellinga 1769
Gratangen bygdebok

28. Johannes Olsen, født ca. 1753. Vet ikke hvor han kom fra, men på en skatteliste fra 1823 ble det oppgitt at han var innfødt finnmarking. Konfirmert i Kjøllefjord i 1775.

Mårøya ligger i Laksefjorden, Lebesby kommune. Hvem Mårøætten starter med vet ingen. Tradisjonen sier at de første har vært av norsk ætt, men det sies også at det skal være russisk blod i denne ætten.

29. Sophie Marie Olsdatter, født mellom 1771 og 1773. Vet ikke hvor hun kom fra.

Johannes og Sophie ble gift den 1. september 1788 i Kjøllefjord. De bosatte seg på Mårøy, og Johannes virket i mange år som lagrettsmann. Han skal ha vært kjent som en klok og dyktig mann, og det sies at de gamle hadde mangt ett gjetord om ham.

I 1801 hadde Johannes en del kreatur, men levde av fiske. I tillegg til sine egne barn og Sophies mor, finner vi også fosterdatteren Karen Michelsdatter, 12 år på gården. Johannes og Sophie hadde 6 barn:

   1. Ole Johannesen, født 1791.
   2. Ane Johannesdatter, født 19. november 1794. Død 10. mars 1808.
   3. Helene Johannesdatter, født februar 1798.
   4. Jacob Lundbak Johannesen, født 30. juli 1801. Døde tidlig.
   5. Ingeborg Johannesdatter, født 15. desember 1805.
   6. Jacob Johannesen, født 21. oktober 1815. Konfirmert 1832. Han var gift med Anna Marie (Margrethe), datter av tidligere omtalte Lorentz Irgens og Marie Elisabeth Reinholdtsdatter. Anna Marie (Margrethe) omkom på fjellet, hvor hun skulle til mannen sin med mat. Hun forlot barna og dyrene i fjøset, gikk seg vill og kom aldri tilbake.

Johannes døde i 1823 eller 24. Han forsvinner da fra skattelistene, og Sophie skatter som hans enke.

Sophie Marie er 52 år når hun blir enke. Hun er fortsatt en vakker kvinne, med ett lyst og lett sinnelag, men det ble aldri til at hun giftet seg igjen. Hun ble boende på Mårøen og hadde de yngste barna hos seg, og de eldre var titt og ofte på besøk, også i lange perioder. Hun var enken og hovedpersonen på øya i sin tid.

Kilder:
Ministerialbok for Kjøllefjord, Lebesby, Omgang og Tana sokn 1751 - 1816
Ministerialbok for Kjøllefjord, Lebesby, Omgang og Tana sokn 1816 - 1833
Folketellinga 1801
Mehamnfolkets historie (Bj. Lillevik)
Thea Irene Rasmussens hjemmeside

30. Erich Hansen, født ca. 1756, konfirmert 1773 i Kjelvik kirke.

31. Lucie Erichsdatter, født ca. 1762, konfirmert 1779 i Kistrand kirke.

Som jeg har nevnt tidligere, så har jeg ingen sikker kobling som sier at Erich og Lucie var "vår" Else Maries foreldre, men basert på folketellinga 1801 så er de eneste alternativet.

Jeg kjenner ikke til hvor Erich og Lucie kom fra. De ble trolovet den 15. juli 1885, og viet 16. søndag etter trefoldighet 1785 i Kistrand kirke. De var bosatt på Lille Tamsøy i Porsangerfjorden, og de barna som var registrert i folketellinga 1801 var:

   1. Else Marie Erichsdatter, 8 år.
   2. Jens Erichsen, 2 år.

Det er skifte etter en Erich Hansen på "Lilleøy" i protokollen fra 1809-1816. Når jeg får undersøkt dette skiftet, så går det kanskje å konstatere om Lilleøy er det samme som Lille Tamsøy, og om han var vår Else Marie Eriksdatters far.

Kilder:
Ministerialbok for Kistrand 1764-1792 Kjelvik sokn
Skifteregister Finmark 1686-1818
Folketellinga 1801

Tipptippoldeforeldre

32. Thomas Haagensen, født ca. 1719 på Kaldslett i Tromsøysund.

33. Adelus Thomasdatter, født omkring 1737 på Snarby.

Thomas og Adelus var bosatt på Kaldslett, som han kom fra. Den 4. juni 1753 ser vi at Thomas får tinglyst 8 mark på bygsel av en del av gården Kaldslett.

Barbroe (Barbara) Thomasdatter, født 1747. Jeg har tidligere beskrevet Barbroe som Thomas og Adelus barn, men det må helt klart være feil. For det første er det ett sprang på syv år mellom Barbroe og neste barn, Haagen. Om aldersoppgivelsen i folketellinga 1769 er rett, så var Adelus Thomasdatter bare 10 år når Barbroe ble født. Desverre begynner ikke kirkeboka for Tromsø før 1753, så der finner vi ingen opplysninger. Antagelig var Thomas gift en gang tidligere, men hun kan jo også være født utenfor ekteskap. Barbroe ble gift med Lars Pedersen Kraknes.

De hadde følgende felles barn:

   1. Haagen Thomasen, født 1754.
   2. Thomas Thommasen, født 1756.
   3. Anders Thomasen, født 1758.
   4. Hans Thomasen, døpt 15. september 1761.
   5. Antonius Thomasen, født 1766.

I 1769 bodde også den 10 år gamle Elen Andersdatter på gården.

Thomas dør av alderdom på Kaldslett i 1789.

Skiftet etter Thomas ble avholdt 25. januar 1792. Boets aktiva var 110 daler 5 ort, mens gjelden var 71 daler 5 ort 9 skilling. Det gjensto da 38 daler 5 ort og 7 skilling til deling på arvingene.

Adelus dør på Kaldslett i 1794. Hun blir da oppgitt å være 77 år gammel. Det må være feil da hun i folketellinga 1769 (25 år tidligere) ble oppgitt å være 32 år gammel.

Kilder:
Ministerialbok for Tromsø 1753 - 1778
Ministerialbok for Tromsø 1787 - 1795
Justisprotokoll for Helgøy 1707 - 1760
Skiftekort ved Statsarkivet i Tromsø
Folketellinga 1769
Leif Andreassens hjemmeside

34. Peder Jonsen, født omkring 1724. Han oppga i en militærrull fra 1801 at han var født på Røros.

35. Elisabeth Sophia Petersdatter Grue, født 1730 på Tolga i Nord-Østerdalen. Konfirmert i Tolga 12. november 1747.

Hun fikk en datter, Kirsten Jensdatter utenfor ekteskap. Døpt 14. juni 1749. Kirstens far var Jens Pedersen.

Peder og Elisabeth ble trolovet den 1. august 1756 og de giftet seg i Tolga den 18. september samme år.

I september 1764 døper de en datter i Tolga kirke. Deretter har de gitt seg i veg nordover, og i 1765 døper de neste barn, da oppholdt de seg i Rotsundområdet i Skjervøy kommune.

Jon og Elisabeth fikk følgende barn:

   1. Jon Pedersen, født 1758 i Tolga, døpt 11.september samme år.
   2. Peder Pedersen, født 1760 i Tolga, døpt 29 september 1760.
   3. Ane Catrina Pedersdatter, gift med Jens Jensen, Årvik.
   4. Marith Pedersdatter, født 1764 i Tolga. Gift med Johannes Erichsen, Rotsund nordre.
   5. Kirsten Pedersdatter, født 1765.
   6. Lisbeth Cornelia Pedersdatter, født 1767 på Hamneidet. Døpt 29.november samme år.
   7. Benjamin Jonsen, født 1770. Døpt 3. juni 1770.
   8. Benjamin Grue Jonsen, født 1772 i Rotsunddalen. Døpt 19 juli samme år.

Ved folketellinga 1801 bodde de i Rotsundelv, og Peder sto da oppført som husmann med jord, lever av fiske. Dette var sikkert et hardt liv for en 77 år gammel mann, men de hadde hjelp av Jon Jonsen, 28 år og Lars Pedersen, 20 år, som bodde på gården som tjenestefolk.

Skifte etter Peder ble avholdt 23. september 1803, og Elisabeth levde fortsatt da. Boets aktiva var 27 daler 2 ort 2 skilling, mens passiva var 38 daler 1 ort 11 skilling. Boet var altså fallitt, men Elisabeths alderdom ble nok ikke så ille som man i første omgang kunne tro. Sønnen Jon Pedersen satt som bruker på Rotsundelv og datteren Marith var gift og bosatt på Rotsund nordre, så hun hadde sine nære rundt seg og ble antagelig vel tatt hand om.

Kilder:
Ministerialbok for Tolga 1733 - 1767
Ministerialbok for Skjervøy 1748 - 1780
Militære ruller for 1801, Rotsund
Folketellinga 1801
Skjervøy bygdebok (Maurits Fugelsøy)
Opplysninger fra Marie Tollan
Opplysninger fra Britt Hjeltnes

36. Nils Jensen, født ca. 1725 på Spildra i Malangen. I Sesjonslista for Tromsø 1755 finner vi Nuls hjemme hos foreldrene på Spildra.

37. Johanna Andersdatter, født ca. 1721 på Ytre Hamnvåg i Malangen.

Det virker som om de bosatte seg i Hamnvåg etter att de fikk første barnet i 1757. Når Johannas far dør i 1764, så overtar de hans del av bruket i Hamnvåg.

Det virker som om de ikke ble boende så lenge i Hamnvåg. Ved folketellinga 1769 var de bosatt i Kirkevik, som er nabogården til Hamnvåg. De må senere ha flyttet tilbake til Hamnvåg, etter som vi så tidligere att sønnen Jens overtok gården mot at faren fikk kår.

Nils og Johanna fikk tre barn:

   1. Karen Nilsdatter, født på Spildra i 1757.
   2. Peder Nilsen, født 1759 i Hamnvåg. Han var gift med Aleth Eriksdatter fra Kirkevik.
   3. Jens Nilsen, født 1763 i Hamnvåg, døpt den 13 juni 1763.

I 1801 er Johanna borte og Nils, som da er 67 år gammel, er kaarmand hos sin søn og der underholdes.

Nils dør år 1804 i Hamnvåg, og han begraves i Tromsø samme år.

Kilder:
Ministerialbok for Tromsø 1753 - 1778
Ministerialbok for Tromsø 1796 - 1808
Folketellinga 1769
Folketellinga 1801
Leif Andreassens hjemmeside

38. Thomas Pedersen, født på Kraknes ca. 1729.

39. Marith Pedersdatter, født på Stornes (Selnes) i Balsfjord ca. 1733.

Thomas og Marith var bosatt seg på Stornes. De hadde åtte barn:

   1. Lars Thomasen, født 1754. Gift med Øllegård Willumsdatter fra Middagsbukt
   2. Idde (Ida) Thomasdatter, født ca 1756. Gift med Arne Larsen fra Selnes.
   3. Maren Thomasdatter, født 1757. Gift med Anders Nilsen fra Lanes i Malangen.
   4. Petricha Thomasdatter, født 1758. Gift med Johannes Pedersen fra Stakkevollan på Tromsøya.
   5. Margrethe Thomasdatter, født 1760.
   6. Elen Thomasdatter, født 1762.
   7. Berith Thomasdatter, født 1764. Gift med Mathias Andersen fra Markenes.
   8. Daareth Thomasdatter, født 1767. I avskrifta av folketellinga 1769 oppgis hennes alder til 7 år. Jeg antar at det er ett to-tall som har blitt feiltolket.

Vi kan her nevne at når en av min morfars forfedre, Willum Olsen, døde og ikke hadde slektninger i området, ble Thomas beskikket til å være tilsynsmann for barnas arvelott. Sønnen Lars ble i 1791 gift med Willums datter, Øllegård.

Skifte etter Marith ble startet 27. juli 1797 og avsluttet 11. juli 1798. Thomas ble begravd i Tromsø 1800. Hans skifte ble avsluttet 1801.

Kilder:
Ministerialbok for Tromsø 1753 - 1778
Ministerialbok for Tromsø 1796 - 1808
Skattemanntallet 1763
Folketellinga 1769
Skiftekort (Statsarkivet i Tromsø)
Leif Andreassens hjemmeside

40. Obedias Jacobsen, det er ikke kjent hvor eller når Obedias ble født.

Som jeg nevnte i Jacob Obediassens beskrivelse, har Obedias troligvis vært bosatt i Strømsbukta. Det at han ikke finnes i det militære manntallet 1733 for Tromsø og Helgøyområdet kan jo på den andre siden tyde på at han var innflytter da han rundt 1735 kom til Balsfjorden.

Sammen med Sylvester Larsen begynte han i 1735, eller kanskje ennu tidligere, å rydde Seljelvnes.

Det er ikke kjent, hvem Obedias var gift med, men jeg vil lengre ned gjengi en teori som Alvin Andreassen har framlagt i Yggdrasil. Obedias hadde følgende barn:

   1. Jacob Obediassen, født ca. 1726.
   2. Barbroe Obediasdatter, født ca. 1729.
   3. Anders Obediassen.
   4. Johannes Obediassen, født ca. 1733.
   5. Christian Obediassen, født ca. 1735.

Så til Alvin Andreassens teori: I 1769 finner vi hos Christian enken Berith Joensdatter, og hun hadde i årene før vært hos Niels og Barbroe før de flyttet til Ramfjorden. Denne Berith er 80 år gammel, og kan hun være deres foreldre og således enka etter Abadius Jacobsen. På den annen side døde en Caren Andersdatter, 71 år på Seljelvnes i 1755 som også kan være enka. Da må Berith være en gammel kårenke på Sletnes, men etter hvem.
Hvis vi skal gå ut ifra den gamle skikken med at første sønnen kalles opp etter sin farfar, og andre sønnen etter morfaren, kan det gi oss en antydning om at Caren Andersdatter var Abadius kone.

I 1745 finner vi Obedias nevnt i justisprotokollen fra sommertinget, da han er blant de " som findes, til at være laugrettsmend og fare til Lovmanden eftter Loven, for at aflegge Laugretts Eed".

I årene 1746 til 1748 står Obedias oppført som fattig, og han betalte ingen skatt. I 1749 overtar Baard Larsen fra Tennes bruket, og jeg antar at Obedias da var død.

Kilder:
Justisprotokoll for Helgøy
Balsfjord bygdebok
Artikkel i Yggdrasil (Alvin Andreassen)

42. Joen Christophersen, f. omk 1680 på Ytre Selnes (Stornes) i Balsfjorden. I 1702 finner vi Joen hjemme hos faren på Selnes.

43. Kirsten Henrichsdatter, f. Omkring 1679 på Balsnes.

Joen kom til Balsnes mellom 1708 og 1711, da han giftet seg med Kirsten, datteren på gården.

Ved Skoskatten i 1711 er Joen og hustru nevnt, samt at disse har i sitt hus "1 Tøes som faaer i Løn 1 riksdaler.

Den 11. juni 1712 fikk Joen tinglyst bygsel på en del av Balsnes, " som hans fader goedvilligen for hannem opsagt haver". Når det står hans fader, så er dette feil. Det skal være hans svigerfar. Det virker som om de var bosatt på den delen av Balsnes som senere ble avstykket og som egen gård fikk navnet Kobbevågen.

Joen og Kirstens barn var:

   1. Anna Jonsdatter. Usikkert om hun var Joen og Kirstens datter. Hun var gift med Hans Larsen på Sandøra i Balsfjorden. I så fall tror jeg hun være yngre enn det som oppgis i folketellinga 1769 og ved hennes begravelse i 1776. Om hun var deres førstefødte, så burde hun være født etter 1708.
   2. Lars Christophersen. Eldste sønnen, skal ha vært helsesvak og finnes på Balsnes oppført som husmann.
   3. Anders Jonsen. Var gift med Egla Andersdatter, døde på Balsnes i 1779.
   4. Maren Jonsdatter, født omkring 1714.
   5. Christopher Jonsen, født omkring 1714. Gift med Mette Olsdatter, også han overtok en del av gården.
   6. Marith Jonsdatter. Gift med Erich Nilsen fra Andsnes i Malangen. De overtok i 1759 siste delen av Balsnes etter Joen.

I sesjonslista 1733 ser vi at Joen fortsatt befinner seg på Balsnes, og den 13. juni 1737 finner vi ham igjen i justisprotokollen, da han utskiller 12 mark av gården til sønnen Anders.

I 1753 er det sønnen Christopher som får utskilt 6 mark av Balsnes.

Kirsten begraves fra Balsnes i 1760 med en oppgitt alder på 81 år. I 1767 begraves det en Jon Christophersen i Tromsø. Han står oppført uten alder og bosted, men det er sannsynligvis Joens dødsfall vi finner her. Han er i alle fall ikke med under folketellinga 1769.

Kilder:
Ministerialbok for Tromsø 1753 - 1778
Justisprotokoll for Helgøy 1707 - 1760
Manntallet 1702
Sesjonslista 1733
Folketellinga 1769
Balsnes og Sletta i eldre tider (Alvin Andreassen)

44. Anders Andersen, født mellom 1696 og 1706 i Vanvikan ved Trondheim.

45. Malene Larsdatter. Født omkring 1700 på Langnes (Tromsøya).

Anders og hans bror Carl kom fra Vanvikan utenfor Trondheim til Tromsø omkring 1733 (troligvis før) 1730. Han og Malene giftet seg, og fikk sitt første barn på Tromsøya (Langnes?).

Etter råd fra Henning Junghans slo Anders og Malene, Hans bror Carl samt hennes foreldre, seg ned på Tennes, og Anders og Malene begynte å rydde det som i dag heter Gammelgård.

På sommertinget den 11. juni 1739 forteller Anders " at hand for 6 aar siden haver begyndt at Røde paa en plads kaldet Tennes liggende tæt Nædre Ved Søen udj bemelte Balsfiord, beretter og at hand uden nogens tilladelse haver fløttet sig did for at Røde, siger og at hans værfader lars Olsen tilligemed ham samme stæd beboer."

I 1741 befarte nyrydningskommisjonen nyrydningene i Balsfjorden, og Anders kunne ikke vise noe skriftlig bevis på at han hadde fått tillatelse til å slå seg ned i fjorden. Han henviste til en muntlig tillatelse fra fogden, Tønder, og fikk lov til å bli, og plassen ble skyldlagt i august 1741.

Ved sommertinget 1747 får Anders tinglyst bygselen på Tennes.

I 1750 finner vi Anders på tinget som lagrettsmann, likeså i 1751 og 1752.

Anders og Malene hadde 5 sønner, og en datter, jeg nevner her to døtre til, men det er noe mer usikkert om det virkelig var deres barn:

   1. Ole Andersen, født 1729.
   2. Anders Andersen, født 1732.
   3. Lars Andersen, født 1735.
   4. Ane Andersdatter, født 1738.
   5. Nils Andersen, født 1739.
   6. Morten Andersen, født 1743 (en av min morfars forfedre).
   ? 7. Elen Margrethe Andersdatter. ?
   ? 8. Karen Andersdatter. ?

Anders døde på Tennes i 1777, og Malene i 1789.

Kilder:
Ministerialbok for Tromsø 1753 - 1778
Ministerialbok for Tromsø 1779 - 1796
Justisprotokoll for Helgøy 1707 - 1760
Balsfjord bygdebok
Artikkel i Yggdrasil (Alvin Andreassen)

46. Ole Pedersen, født omkring 1712 - 1721 i Indre Buvik på Kvaløya.

47. Maren Hansdatter. Født ca. 1717 på Berg i Tromsøysundet.

Ole og Maren giftet seg i Tromsø 1754, og de bosatte seg på hans hjemgård i Buvika. De hadde følgende barn:

   1. Lars Kristian Olsen, født 1755. Gift med Ingeborg Marie Hansdatter fra Kattfjorden. Død på Edøy 1731.
   2. Peder Olsen, født omkring 1757.
   3. Kristense Olsdatter, født 1760.
   4. Ingeborg Louise Olsdatter. Født 1761-62, død 1805 i Buvika.
   5. Kristian Andreas Olsen.
   6. Hedvig Kristina Olsdatter. Født 1765 (døpt 3. mars) i Buvika.

Maren dør i Buvika 1793 og begraves i Tromsø.

Under folketellinga finner vi enkemannen Ole Pedersen, 80 år og " Husmand med jord og fisker" i Buvika. Ole dør senere under året 1801 i Buvika, og også han begraves i Tromsø.

Kilder:
Ministerialbok for Tromsø 1787 - 1795
Ministerialbok for Tromsø 1796 - 1808
Folketellinga 1769
Folketellinga 1801
Anita Stenslands hjemmeside
Slektsregister over Sørreisa, Dyrøy, Torsken og Berg kommune m.f. (Jarle Pedersen)
Balsnes og Sletta i eldre tider (Alvin Andreassen)

50. Friderich Preutz, vet ikke hvor han kom fra.

51. Dorothea Friderichsdatter Becher. Det meste tyder på at hun var datter av klokkeren i Nordfjordeid, Friderich Hansen Becher og Susanna Absalonsdatter Lemmechen. Har sett 1735 og 1739 oppgitt som fødselsår, men har ikke funnet dette bekreftet. Disse datoene virker ikke sannsynlige, da hun får sitt første barn i 1745 og gifter seg i 1748.

Friderich og Dorothea fikk de to første barna utenfor ekteskap. Så langt jeg kan se, så fikk de 5 barn:

   1. Birthe Maria Preutz, døpt i Nykirken, Bergen den 7. januar 1745.
   2. Anna Dorothea Preutz, døpt i Domkirken, Bergen den 9. mai 1746.
   3. Johan Friderich Preutz, døpt i Korskirken, Bergen 6. oktober 1748.
   4. Anne Susanne Preutz, født 1753 i Bergen.
   5. Mette Marie Preutz, døpt i Domkirken, Bergen den 10. aug 1759.

Ved Birthe Marias dåp er det anført " p. M.v.". Det menes antagelig at en eller begge foreldrene bodde på Markvegen.

Ved Anna Dorotheas dåp, står det som anførsel: "i Engen". Antagelig betyr dette at moren eller begge foreldrene bodde i det området i Bergen som kaltes Engen, der hvor nå teatret (DNT) ligger.

Friderich og Dorothea giftet seg den 21. januar 1748 i Nykirken i Bergen. Ved vielsen og i flere av barnedåpene ser vi at han jobbet som underkonstabel. Ved datteren, Mette Maries, dåp i 1759 er han avtakket konstabel.

Friderich dør og begraves i Bergen 1865. Dorothea dør i Bergen år 1795.

Kilder:
Vigde i Bergen 1663-1816 (Digitalarkivet)
Døypte i Bergen 1668-1815 (Digitalarkivet)
Døde i Bergen 1668-1815 (Digitalarkivet)
Innlegg i Digitalarkivets debattforum (10143)

52. Torberg Nilssen, født 1694 på Hesjeberg i Gratangen Mens foreldrene satt i trange kår, så sto det bedre til hos besteforeldrene på Laupstad. Det er kanskje grunnen til at Torberg, i alle fall delvis, vokste opp hos sine farforeldre.

53. Marit Pedersdatter, født 1707 på Årstein i Gratangen.

Torberg og Marit giftet seg omkring 1733 og de var bosatt på hennes hjemsted, Årstein i Gratangen. Deres barn var:

   1. Kirsten Torbergsdatter, født 1733 på Årstein. Død 1811.
   2. Berit Torbergsdatter, født 1735 på Årstein. Død 1775.
   3. Berit Torbergsdatter, født 1737 på Årstein. Død 1765.
   4. Synnøve Torbergsdatter, født 1741 på Årstein, Død 1776.
   5. Nils Torbergsen, født 1743 på Årstein. Død 1776.
   6. Reinholdt Torbergsen, født 1750 på Årstein. Død før 1810 i Bårvik, Hasvik.
   7. Anne Torbergsdatter, født 1751 på Årsteim. Død 1826.
   8. Gjertrud Torbergsdatter, født 1754 på Årstein. Død 1781.

I folketellinga 1769 kan vi se et typisk eksempel på hvor lite de holdt rede på hvor gamle de var før i tiden. Torberg, som i manntallet 1701 er registrert som 7 år, oppgir nå at han er 60. Dette er 15 år yngre enn hans egentlige alder.

Marit døde i 1774 på Årstein.
Torberg døde 1777 på Årstein.

Kilder:
Manntall Astafjord 1701
Folketellinga 1769
Gratangen bygdebok

59. Ane Olsdatter, født omkring 1727.

Det er ikke mye jeg vet om Ane, bortsett fra at hun i 1801 bodde hos Johannes og Sophie på Mårøya. Hun var da 74 år, enke etter første ekteskap, og hun ble understøttet av fattigkassen.

Jeg kjenner ikke til andre barn enn Sophie.

Ane dør på Mårøy 1809, og hun begraves i Kjøllefjord den 16. juni s.å. I kirkeboka er da hennes alder oppgitt til 94 år, om dette er rett, så var hun født så tidlig som 1715.

Kilder:
Ministerialbok for Kjøllefjord, Lebesby, Omgang og Tana sokn 1751 - 1816
Folketellinga 1801


3. tipp-oldeforeldre

64. Haagen Gautesen, født ca. 1690. Det er usikkert hvor Haagen kom fra, noen mener at han kom fra Gudbrandsdalen, andre at han kom fra Danmark. Det finnes også en teori om at han skal stamme fra Sandvær, altså fra den Haagen Iversen som vi vil kunne lese om senere i denne delen av slektshistorien, men det finnes ikke faste holdepunkter til noen av teoriene.

Følgende er "stjålet" fra Tore Nygaards hjemmeside:
Vi finner imidlertid følgende interessante innførsel i kirkeboken 19.02.1785:
"Trolovet Ungkrl Morten Andersen med Pigen Ane Catharina Hemmingsdtr Tennæs.
Sponsores: Lars Hansen Sandøren og Ola Andersen Tennæs,
som vidne at disse Trolovede var Hinanden i 2det og 3die Slægtskabs Leed forbunden
og derfor erholdet Kongel. Ægteskabs Bevilling" (Kirkebok 1779-96, folio 110).
- Morten (født 1733-43) var sønn til Anders Andersen Tennæs (ca. 1706-1777) som kom fra Vanvikan i Leksvik og Malene Larsdatter (ca. 1709-1789). Hans farforeldre er ikke kjente, hans morforeldre var Lars Olsen Tennæs (ca. 1672-1759) og Marith Baardsdatter (død ca. 1751).
- Anne Cathrina (født 1762) var datter til Hemming Haagensen Thomasjord (ca. 1732-1799) og Marrit Hansdatter (født ca. 1741). Hennes farforeldre var Haagen Gautesen Kalsletten (ca. 1690-ca. 1753) og Ellen Hansdatter (født ca. 1691). Hennes morforeldre var Hans Larsen Sandøre (ca. 1692/99-1780) og Anna Jonsdatter (ca. 1704-1776).
- 2 generasjoner tilbake finner vi altså at Mortens farfar het Anders. Mortens farmor er ukjent, men hun bodde antagelig i Vanvikan i Leksvik. Hans morforeldre var Lars Olsen og Marith Baardsdatter på Tennæs.
- Motsvarende vil "3die Slægtskabs Leed" tilbake på Ane Catharinas side peke ut oldefedre som het Gaute, Hans Andersen Findnes Søndre (ca. 1659-ca. 1708) som var far til Ellen Hansdatter på Kalsletten, Lars og Jon. Blandt oldemødrene kjenner vi kun Johanna (ca. 1660-1756), datter til Rynild Hemmingsen Sandnes og gift med Hans Andersen.
- Det er ikke trolig at Hans Larsen på Sandøre var sønn til Lars Olsen på Tennæs i et tidligere ekteskap, alternativt født utenfor ekteskap! I 1702 finner vi Lars Olsen på Sør-Langnes, uten at barn oppgis.
- Samtidig kan ingen av oldefedrene til Ane Catharina (Gaute, Hans, Lars og Jon) være identiske med Mortens farfar, Anders.
- Det er derfor trolig at det må være Mortens ukjente farmor som er identisk med mor til Haagen Gautesen, Hans Larsen eller Anna Jonsdatter.

Dette åpner jo for en mulighet for at Haagen kom fra Vannvika i Trøndelag, og at han var halvbror til Anders Andersen på Tennes.

65. Ellen Hansdatter, født omkring 1691 på Finnes i Sandesundet. På samme måte som med Haagen, så har Ellens bakgrunn vært ukjent. I en skiftepakke på statsarkivet er det nå funnet ett uregistrert skifte etter Johanna Rynildsdatter på Søndre Finnes som viser at datteren Ellen bodde på Kaldslett.

Haagen og Ellen overtok bruket på Kaldsletta (Solligården) i Tromsøysundet 1721 etter hennes morbror, Jon Rynildsen.

I 1723 er det 3 brukere på Kaldslett: Haagen Gautesen, Anders Nielsen og Hemming Jensen. Samme år kan vi også se at Haagen var " indstefnet for forenskabs Negtelse til Øfrig- heden da de skulle Rejse til deris Mayts: forRetning ved dend Ny Matrichulering."

Også i 1726 ble han bøtelagt for å ikke ha møtt på tinget foregående sommer. Under de påfølgende år kan vi se at Haagen enkelte år satt som lagrettsmann, mens han andre år ble erstattet av andre ettersom han ikke møtte opp. I 1747 finner vi følgende innførsel ved sommertinget: "Fogden havde til dette ting ladet indstevne Haagen Goutesen Kalleslet for sin forsømmelse at besidde Retten som Laugrettsmand afv. Høsteting 1746 bemelte Haagen Goutesen mødte ikke, men befandtes dog af lensmanden Lovlig stevnet, thi blev hand forrelagt at møede til neste ting, Sagen at tilsvare."

Haagen og Ellen hadde sju sønner:

   1. Hans, født omkring 1718.
   2. Thomas Haagensen, født 1719.
   3. Anders Haagensen, født 1730.
   4. Hemming Haagensen, født 1732 (en av min morfars forfedre).
   5. Knud Haagensen, født 1735.
   6. Lars Haagensen, født 1737.
   7. Haagen Haagensen, født 1738.

I 1748 kan vi se att Haagen utvider bruket med den delen av Kaldsletta som Olle Andersen tidligere bodde på.

Haagen dør rund 1752-53. Skiftet ble avsluttet 30. juli 1753. I skiftet nevnes bl.a. følgende:

Båter: en åttring, en halvfemromsbåt, en firromming, og en treromming.
Husdyr: en kjøreokse, åtte kyr, to markekviger, to halvmarkskviger, seksten sauer, fire geiter, seks ?gunre? og to små bukker.
Hus: En ny stue med jernkakkelovn og ny sval (verdi 24 daler), en gammel stue, låve, uthus, etc inklusive en vannkvern sto troligvis i Solligårdselva), totalt 17 hus.

Boets netto til deling mellom arvingene var 56 riksdaler, 4 shilling.

Etter Haagens død satt Ellen med gården i noen år, før den ble delt mellom sønnene Knut og Haagen.

I 1769 ser vi at Ellen fortsatt bor på Kaldsletta, nå hos sønnen Haagen.

Se også: Haagen Gautesens etterslekt.

Kilder:
Justisprotokoll for Helgøy 1707 - 1760
Matrikkel for Landskyld 1723
Sesjonsliste for Tromsø 1733
Skiftekort (Statsarkivet i Tromsø)
Sesjonsliste for Tromsø 1755
Folketellinga 1769
Tore Nygaards hjemmeside

66. Thomas Roelsen, født omk. 1695 på Skattøra (Ringvassøya), flyttet senere med foreldrene til Snarby i Tromsøysund. I 1710 kan vi se at Thomas, sammen med lensmannen, Niels Nielsen, var stevningsmann før en rettssak: " Olle Rasmuss: lod fremkalde sine Stefnings Mend, og fremkom da, lensmanden Niels Niels: og Roel Østensen, og afhemlede Stefnemaal at vere loflig forkyndt Eftter loven."

Thomas ble i 1709 dømt til å betale en gjeld han hadde til Ingebor Hansdatter.

67. Anne Olsdatter. Vet ikke hvor hun kom fra.

Thomas og Anne hadde 2 kjente barn:

   1. Adelus Thomasdatter, født omkring 1717.
   2. Hans Thomassen, født omkring 1721.

I 1724 tinglyser Thomas en byggseddel "udstæd af Sr. Hvid d=16 Juny 1724 til thommis Roelsen, paa 18 Mks. leje udj Snarbye, som hans fader for hannem opladt haver."

11. juni 1738 får Thomas tinglyst en byggseddel på 6 mark av Snarby etter hans avdøde far.

I 1742 var Thomas ute i Musvær. Han har da besvangret datteren på gården, Ellen Olsdatter. I den påfølgende rettssaken i 1744 benekter han ikke dette, men påstår at han ikke er far til det barnet som Ellen Olsdatter har fått, selv om han tidligere har skriftet i kirken for ugjerningen. Ellen Olsdatter sverger at ingen andre kan være barnets far, og fremviser barnet, som heter Rovina, for retten. For dette dømmes Thomas, som var en gift mann, å bøte med sin ytterste formue, og om denne var mindre enn 24 riksdaler, stå i halsjern utenfor kirka i Tromsø en time før og en time etter kirketid en søndag. Ellen Olsdatter bøtelegges med 6 riksdaler eller halsjern.

På sommertinget 1753 ser vi at Thomas vitner etter at Lars Pedersen Selnes døde på Snarby i 1751:

" Peder Lars: boende paa Selnes i balsfiorden havde ladet varsle her til dette Ting, ole Niels: Ravnefiord, at forklare hvorledes det haver tilgaaet med Citantens Søn Lars Pedersen afv: aar 1751 om vinteren da de foer i Sælskab sammen til fiskerie i Ulsfiorden, da de vare paa Snarby, og Peder Larsens Søn døede saa hastig den indstevnte ole Niels: mødte ikke, men hans fader Niels olsen mødte og svarede til Sagen; Peder Lars: var begierende at forhøre hvor leedes det har tilgaaet med bemte: hans Søn som døede saa uformodentl: og Hastig paa Snarby, hvorde lagde i land med deres baad, og fordi at et Rygte er udspreed blant folk at de have vær? i haun at brydes paa Snarby, og den døede befant paa sit bryst at være blaa, skal der være kommen mistanke blant folk at ole Niels: kun have giort den døede nogen skade. Thomas Roelsen Snarby fremstoed for Retten og forklarede: at da de kom paa hans land, saa hand ikke at de vare sammen at brydes, men hand saae at tvende Karle kom leedendes med Lars Pedersen som et drukken Menneske, lagde ham paa en Sæng i hans huus, og lidet derefter, da de skulle see til ham, var hand død. Niels olsen paa sin Søns veigne fremlade i Rette, endeel folkes attester, som var med i samme følge, samme folk ere nu paa deres fiskerie i Findmarken; disse bevidner at de ingen Klammerie har sedt imellem ole Niels: og den afdøede Lars Peders: men de at vare venner, sad ved gaarden og talede sammen og havde noget brendevin i en flaske som de drak af. faderen til den afdøede Lars Peders: blev af Retten tilspurt, om hand bedkylder ole Niels: for nogen drabsgierning paa hans Søn? svarede: at hand ikke beskylder ham for noget saadant, men allene begierer et forhør hvorleedes det haver sig tildraget. Nok blev Manden paa Snarby Thomas Roels: tilspurt om hand hørte af den bemte: Lars Peders: om hand førend hand døede, klaget paa ole Niels: at hand skulde tilføyet sig nogen ulempe, hvoraf hand kunde faae skade? svarede: at hand intet hørt noget af hannem, viidere var Peder Lars: ikke begierende denne gang at Qvæstioneres derom, saasom hand ikke kand beskylde ole Niels: for nogen drabs gierning."

13. juni 1760 stevner Thomas enken Trine Figenschou, da hun har krevd ham på 3 rd 2 mk for noe brennevin han hadde lånt av hennes avdøde mann, Peder Figenschou. Thomas har betalt dette, men han mener det er urett, for han har levert tilbake brennevinet til Peder Figenschou. Da enken ikke har noen vitner og Thomas sverger seg fri, må enken betale tilbake disse pengene samt saksomkostninger.

Anne nevnes på Snarby i ei skatteliste 1763, men er borte ved folketellinga 1769.

Thomas dør på Snarby i 1767 og begraves i Tromsø.

Kilder:
Manntallet 1701/2
Justisprotokoll for Helgøy 1707 - 1760
Ministerialbok for Tromsø 1753 - 1778
Skattelista 1763
Balsnes og Sletta i eldre tider (Alvin Andreassen)
Anita Stenslands hjemmeside

70. Peder Benjaminsen Grue, født 1698 på Røros. Ved manntallet 1701 finner vi ham sammen med faren hos sin farfar, kullfogd Peter Grube på Røros.

71. Kirsten Henriksdatter Flor, født ca 1705 på Tolga i Østerdalen.

Peder og Kirsten giftet seg omkring 1730, og de bosatte seg i Tolga hvor han var hyttemester i gruvene.

Peder og Kirstens barn var:

   1. Elisabeth Sophia Petersdatter Grue, født i Tolga 1730.
   2. Anne Kierstina Grue, født ca 1733 i Tolga (mulig datter - usikkert). Var gift med Even Jensen Schjelderup. Død 1805.
   3. Henrich Pedersen Grue, født 1735 i Tolga. Var gift med Abigael Stenetta Junghans. Død 1790.
   4. Elisabeth Margrethe Grue, født ca 1737 i Tolga.

Kirsten dør omkring 1740, og Peder var da i livet. Det er ikke kjent når han døde.

Kilder:
Manntallet 1701 Røros
Opplysninger fra Marie Tollan
Opplysninger fra Andreas Snildal
Per Nermos hjemmeside
Webbside: Kamillas Slekt

72. Jens Jacobsen, født ca. 1687 på gården Spildra i Malangen.

73. Karen Nilsdatter, født ca. 1693. Vet ikke hvor hun kom fra.

Jens overtok gården etter sin far mellom 1723 og 1733. Deres kjente barn var:

   1. Elias Jensen, født omkring 1720.
   2. Lars Jensen, født omkring 1722.
   3. Nils Jensen, født mellom 1724 og 1729.
   4. Jacob Jensen, født omring 1726.
   5. Jens Jensen, født mellom 1727 og 1730.
   6. Christen Jensen, født mellom 1732 og 1736. Gift med Pernille Paulsdatter fra Sommersæt.
   7. Ingeborg Jensdatter, født omkring 1736. Gift med Christen Mogensen fra Andsnes.
   8. Johanne Jensdatter, født omring 1737. Gift med Peder Guttormsen, bodde på Tønsåsen.

Jens døde i 1767 og ble gravlagt i Tromsø. I 1769 ser vi att Karen satt ensom med gården, 76 år gammel. På gården bodde de tre ugifte sønnene Lars, Jens og Christen, samt tjenerne Jon Pedersen og Eva Olsdatter, henholdsvis 80 og 40 år gammel. Denne Jon kan muligens ha tilhørt slekten.

Karen dør på Spildra i 1782 og begraves i Tromsø.

Kilder:
Ministerialbok for Tromsø 1753 - 1778
Ministerialbok for Tromsø 1779 - 1796
Manntallet 1702
Sesjonsliste for Tromsø 1733
Sesjonsliste for Tromsø 1755
Skattelista 1763
Folketellinga 1769
Slektsregister for Midt-Troms (Jarle Pedersen)
Malangen bygdebok (Ytreberg)
Erik Berntsens hjemmeside
Hanne Heens hjemmeside

74. Anders Erichsen, født omkring 1684 på gården Hamnvåg i Malangen.

75. Doreth Olsdatter, født omkring 1684. Det har vært ukjent hvem som var Anders kone. Vi ser i skattemanntallet 1763 at hun er i livet (Anders Erichsen og hustrue). Den Doreth Olsdatter som dør i Hamnvåg 1764, må være Anders kone. Dette bekreftes av at sønnen Erichs datter er oppkalt etter sin farmor.

Anders overtok Hamnvåg etter sin mor, og omkring 1720 satt han med halve bruket. I 1730 skattet han for hele bruket. I matrikuleringen får gården følgende beskrivelse: Har fornøden brenneved og små furuskog, tungvunnen, har sol, er lerjord og frost, sår 2 skjepper bygg og avler 3 skjepper. Feholdet utgjør 5 kyr, 10 sauer, 8 geiter og 1 hest.

Jeg vet ikke hva Anders kone het, men de hadde i alle fall følgende barn:

   1. Anna Andersdatter, født omkring 1710. Første gang gift med Kield Olsen fra Aursfjord. Andre gang gift med Nils Mogensen fra Andsnes.
   2. Erich Andersen, født omkring 1716. Gift med Magnel Olsdatter.
   3. Johanna Andersdatter, født omkring 1716.
   4. Elen Andersdatter. Gift med Elias Ingebrigtsen fra Kirkevik.

I 1749 blir Anders, "som ere en ærlig og ædruelig Mand", utnevnt til formynder for dattersønnen Ole Kieldsen, som har mistet sin far. Omkring 1750 overlot Anders halve bruket til sønnen Erich, og ved Anders død i 1764 overtok svigersønnen Nils Jensen og Johanna andre halvparten. Også Doreth dør i 1864, og hun blir gravlagt 11. juni (2. pinsedag).

Kilder:
Sesjonsliste for Tromsø 1733
Sesjonsliste for Tromsø 1755
Skattemanntallet 1763
Malangen bygdebok (Ytreberg)
Tore Nygaards hjemmeside

76. Peder Larsen, født ca. 1686. Vet ikke hvor han kom fra.

77. Ida Jensdatter (Ebeltoft), født før 1706. Ida beskrives flere steder som datter av klokker Jens Willumsen Ebeltoft på Langnes. Jeg har ikke funnet belegg for dette i noen kilder, men jeg velger i denne sammenhengen likevel å beskrive henne som hans datter. Det er flere indisier som tilsier at dette er rett, bl.a. kan vi se at datteren, Margrethes, barnebarn bruker etternavnet Ebeltoft.

Peder og Ida var bosatt på Kraknes på Nord-Kvaløya, hvor de fikk utstedt byggseddel 16. juni 1724 etter en som hette Ole Hansen. De hadde sju kjente barn:

   1. Lars Pedersen, gift med Maren Pedersdatter, født ca. 1721. Var i sitt tredje ekteskap gift med Barbroe Thomasdatter, datter av Thomas Haagensen på Kaldslett.
   2. Thomas Pedersen, født ca. 1729.
   3. Ingvald Pedersen, født ca. 1730-1731. Var gift med Ellen Andersdatter.
   4. Margrethe Pedersdatter, født ca. 1732, gift med Haagen Haagensen Kaldslett.
   5. Ingeborg Pedersdatter, født ca. 1734, gift med Hans Sørensen Kihl.
   6. Jens Pedersen, født ca. 1736-1737. Var gift med Margrethe Johannesdatter.
   7. Zebulon Pedersen, født ca. 1739. Var gift med Kirsten Hansdatter.

Skifte etter Ida ble holdt den 3. november 1749, og Peder ble begravet i 1765.

Kilder:
Sesjonsliste for Tromsø 1733
Sesjonsliste for Tromsø 1755
Justisprotokoll for Helgøy 1707 - 1760
Ministerialbok for Tromsø 1753 - 1778
Leif Andreassens hjemmeside

78. Peder Larsen, født omkring 1697. Vet ikke hvor han kom fra, med navn og alder kan tyde på at han kom fra Brogskar. I manntallet 1702 finner vi der enken Berethe og sønnene Niels og Peder Larsen, 10 respektive 6 år gamle.

79. Maren Olsdatter, født ca. 1700 på Selnes i Balsfjorden.

Peder og Maren var bosatt på Selnes i Balsfjorden, som var hennes hjemsted. Peder må ha kommet til Selnes før 1729, da han ved sommertinget stevnet Nils Olsen Balsfjorden for å "voldeligen have overfaldet Peer lars: udi hans Egen stue." Denne Nils Olsen var ikke tilstede, selv om han var lovlig stevnet til tinget, og fogden begjærte derfor at han skulle ettersøkes og arresteres. Jeg har ikke funnet noe mer om denne saken.

I 1733 er det Peder som er stevnet " for at bemelte Peder larsen skal have sagt at hemming Jensens hustrue omgaaes med Troldom."

Peder er da på reise til Bergen, og saken skal tas opp når han har blitt lovlig stevnet. Jeg finner ikke mer om denne saken.

Så langt jeg kjenner til, så hadde Peder og Maren tre barn:

   1. Marith Pedersdatter, født 1733.
   2. Maria Pedersdatter, født 1741.
   3. Søren Pedersen, på Selnes i skattelista 1763.

Peder og Maren levde fortsatt i 1769, og foruten datteren Maria, hadde de også tjenestefolkene Anne Larsdatter (31) og Johannes Olsen (14) på gården.

I 1771 begraves det en Maren Olsdatter, 50 år uten spesifisert bosted i Tromsø. I og med at til dels store aldersavvik ikke er unormalt, så kan dette være "vår" Maren Olsdatter.

På samme måte begraves det en Peder Larsen, 76 år i 1778. Jeg antar at det er Peder Larsen Selnes vi her ser begravd.

Kilder:
Manntallet 1701/2
Justisprotokoll for Helgøy 1707 - 1760
Ministerialbok for Tromsø 1753 - 1778
Sesjonsliste for Tromsø 1733
Sesjonsliste for Tromsø 1755
Skattelista 1763
Folketellinga 1769
Ministerialbok for Tromsø 1753 - 1778
Nils Johan Foslis webbsider

84. Christopher Gundersen, født omk 1645 på Langnes.

85. Maren Jacobsdatter.

Selnes i Balsfjorden ble tidlig ryddet og bebodd av samer. Den første nordmannen som bodde der, var Jens Olsen som på 1660-tallet overtok etter "Gammel Anders" som flyttet til Berg (Ramfjorden). Denne Jens syntes det ble ensomt "så langt inne i fjorden" så han overtalte Christopher Gundersen til å slå seg ned sammen med ham. Etter en tid flyttet Christopher til den delen av Selnesbygda som ble hetende Stornes.

Christopher og Marens kjente barn var:

   1. Joen Christophersen, født på Selnes omkring 1680.
   2. Jens Christophersen, født omkring 1684. Ryddet gården Sletta i Balsfjord.
   3. Lars Christophersen, født på Selnes, død før 1702.
   4. Nn Christophersdatter, født på Selnes, død før 1702.
   5. Gunder Christophersen. Født omkring 1690. Overtok gården etter foreldrene. Var gift med Karen Jensdatter. Etter Gunders død giftet Karen seg med Søren Hansen fra Berg (se Waldemar Wilhelmsens forfedre).

På 1690-tallet opplevde familien en stor tragedie. Sønnen, Lars, og datteren (kjenner ikke til hennes navn) fikk ett barn sammen. Søskenparet hadde begått blodskam, som på den tiden ble straffet med dødsstraff.

Ved manntallet 1702 finner vi Christopher sammen med de tre gjenlevende sønnene og fostersønnen Hans Larsen. Denne Hans er Christopher og Marens barnebarn, som nå bor på gården som deres fostersønn. På samme måte som flere av sine naboer, så beskrives Christopher som "fattige skyldfolch her Nord".

Skifte etter Maren ble avholdt på Selnes den 30. juni 1712. Der kan vi se at Chistopher blir verge for deres "Sønne og Datter Børn", Hans. Christopher avsto fra sin hustrulott, og arven ble delt mellom barna og barnebarnet. I skiftet nevnes bl.a. 11 melkekyr.

29 april 1713 finner vi Christopher på tinget, da han foretreder sønnen, Gunder, i en leiermålsak. I skifteregistret finnes han i listene mellom 1690 og 1713, så Christophers død må ha skjedd senere under 1713.

Kilder:
Manntallet 1701/2
Justisprotokoll for Helgøy 1707 - 1760
Skifteregister for Troms, 1690-1805
Balsnes og Sletta i eldre tider (Alvin Andreassen)
Balsfjord bygdebok
Tore Nygaards webside

86. Henrich Andersen. Vet ikke hvor han kom fra, men vi finner ham som dreng på Balsnes fra 1682.

87. nn Rasmusdatter. Kjenner ikke til hennes navn.

Det virker som om Henrich har giftet seg med datteren til den forrige brukeren på Balsnes, Rasmus Aslachsen. Samme år som Kari, enka etter Rasmus, overlater gården til Henrich, så flytter sønnen Ole over fjorden til Selnes. Det må jo nesten bety at noen andre i familien har overtatt gården. Vi ser også at navnet Kari går igjen i etterslekta.

Henrich overtok altså gården i 1687. Det er ingen kjente sønner etter Henrich, og det nevnes heller ikke noen i manntallet 1702. I manntallet kan vi forøvrig se at han " hielper sig temmelig", - han klarte seg med andre ord bra i en tid hvor de fleste levde under ringe vilkår.

Henrich hadde to døtre:

   1. Kirsten Henrichsdatter, født omkring 1679, død 1760.
   2. Karen Henrichsdatter, gift med Christopher Nilsen fra Andsnes. Død 1743 på Balsnes.

I perioden 1707 -1719 ser vi at Henrich ofte sitter som lagrettsmann på tinget.

I 1724 overtok svigersønnen, Christopher Nilsen gården. Kilder:
Balsnes og Sletta i eldre tider (Alvin Andreassen)
Justisprotokoll for Helgøy 1707 - 1760
Manntallet 1702

90. Lars Olsen, født ca 1672. Vet ikke hvor han kom fra.

91. Marit Baardsdatter, vet ikke hvor hun kom fra.

Jeg har tidligere skrevet at de kom nordover fra Trøndelag i 1731, hvilket er feil. Tingsprotokollene viser at de befant seg i Tromsø allerede på begynnelsen av 1700-tallet. Lars var da dreng hos klokker Jens Willumsen Ebeltoft på Langnes.

Under årene 1721-22 kan vi finne både Lars og Marit som vitner for klokkeren, Jens Willumsen i forbindelse med noen konflikter han hadde med en av naboene.

Sammen med datteren og svigersønnen slo Lars og Marit seg ned på Indre Tennes. Heller ikke de hadde noen skriftlig tillatelse til å slå seg ned. De henviste til muntlig tillatelse fra godsforvalterens fullmektig (M. Hvid?), og også de fikk fortsatt sitte på den jorda som de hadde ryddet.

Skifte etter Marit ble holdt 23. november 1751, og alle barna var da myndige og gifte. Deres barn var:

   1. Jacob Larsen.
   2. Baard Larsen.
   3. Anne Larsdatter.
   4. Malene Larsdatter.
   5. Gertrud Larsdatter.
   6. Kirsten Larsdatter (en av min morfars forfedre).

Skiftet, som bl.a. nevner hus, fe, og gangklær, hadde en netto på 15 daler, 2 ort, og 12 shilling til deling mellom enkemannen Lars og barna.

Lars døde 1759 på Tennes. I kirkeboka blir det angitt at han er 96½ år, men dette er nok noe i overkant. Alderen i manntallet 1702 er nok mer nøyaktig, og han burde da være rundt 87 år.

Kilder:
Manntallet 1702
Justisprotokoll for Helgøy 1707 - 1760
Ministerialbok for Tromsø 1753 - 1778
Tore Nygaards webside
Litt mer om den første bosetningen på Tennes i Balsfjorden (Alvin Andreassen)
Balsfjord bygdebok

92. Peder Halvorsen, f. omk 1689 i Buvik på Kvaløya. Han vokste opp som fostersønn hos Lars Olsen på Greipstad.

93. Ingeborg Eriksdatter, vet ikke hvor hun kom fra.

Peder og Ingeborg var bosatt i Buvika, sør på Kvaløya. Etter det jeg kjenner til, så hadde de 5 barn:

   1. Ole Pedersen, født i Buvika omkring 1712.
   2. Beret Kristine Pedersdatter. Hun var gift med Søren Antonisen i Stønnesbotn.
   3. Erik Pedersen. Bodde på Edøya, - druknet på sjøen i 1771.
   4. Margrethe Pedersdatter. Var gift med Kristian Henrik Antonisen.
   5. Elen Pedersdatter, født omkring 1727. Var gift med Ole Kristian Hansen på Mjelde.

I skattemanntallet 1763 kan vi se at Peder og Ingeborg fortsatt bor i Buvika.

Peder dør omkring 1765 og Ingeborg i 1766.

Kilder:
Manntallet 1702.
Skattemanntallet 1763
Jarle Pedersens slektsregister
Anita Stenslands hjemmeside

102. Friderich Hansen Becher, født ca. 1684 (i Bergen?), gravlagt 26 mai 1754. Han giftet seg med Susanna Absalonsdatter Lemmechen.

103. Susanna Absalonsdatter Lemmechen, f. 1677.

Fra 1708 var Friderich klokker på Eid i Nordfjord (sogn og Fjordane). Jeg har ingen sikker forbindelse, men det meste tyder på at de hadde datteren:

   1. Dorothea Friderichsdatter Becher.

Vi kan se at navnene Friderich/Fredrik og Susanna blir videreført i etterslekten. Jeg kjenner ikke til andre barn enn Dorothea.

Dorothea ble gravlagt på Eid den 29. januar 1747, - Friderich den 26 mai 1754.

Kilder:
Debattinnlegg i Digitalarkivet (10143)

104. Nils Ellevsen, født 1656 på Indre Å i Astafjord. Han vokste opp hos farforeldrene på Laupstad i Gratangen.

105. Kirsten Torgersdatter.

Nils og Kirsten giftet seg omkring 1692. De var bosatt på gården Hesjeberg i Gratangen. De hadde to barn:

   1. Torberg Nilssen, født på Hesjeberg omkring 1794.
   2. Ole Nilssen, født på Hesjeberg omkring 1695. Død på Hesjeberg 1775.

I manntallet 1701 ser vi at Nils beskrives som "af ringere tilstand", og at eldste sønnen, Torberg; er hos besteforeldrene på Laupstad.

Kirsten døde før 1710, da Nils giftet seg for andre gang med Kirsten Olsdatter.

Ved skoskatten i 1711 ser vi at Nils betaler 12 sk. for sig selv og hustru og 12 sk. for 2 barn.

I 1716 betaler han leilendingskatt på 3 mrk. 12 sk. og krigstyr 1 rd. 1 mrk. 9 2/3 sk.

Nils dør på Hesjeberg i 1721.

Kilder:
Manntall 1663-66 for Lofoten, Vesterålen og Senja
Manntallet 1701
Astafjord bygdebok
Simon Ellefsen: Min norske arv.

106. Peder Larsen, født omring 1679. Bygdeboka mener at Peder ganske sikkert var født på Lavangsnes og fostret på Skog i Gratangen.Ved manntallet 1701 finner vi Peder, 22 år gammel, som dreng hos Reinholt Hansen på Selnes i Astafjord.

107. Berit Svendsdatter, født omkring 1680. Vokste opp på Årstein i Gratangen.

Berit bodde på Årstein hos sine foreldre, da hun ble med deres første barn. De giftet seg, og da det ikke fantes ledig jord, ble de boende som husmenn under Berits far på Årstein.

I 1710 døde faren, og året etter overdro enka jorda til Berit og Peder.

De hadde to døtre:

   1. Marit Pedersdatter, født på Årstein omkring 1707.
   2. Maria Pedersdatter, født på Årstein omring 1727. Død 1775.

Peder døde på Årstein i 1748 og Berit i 1760.

Kilder:
Astafjord bygdebok.
Manntallet 1701

4. tipp-oldeforeldre

130. Hans Andersen, født omkring 1659. Vet ikke hvor han kom fra.

131. Johanna Rynildsdatter, født ca 1660 på Sandnes i Sandnessundet.

I 1702 finner vi familien (egentlig nevnes bare den mannlige delen) på Finnes i Sandnesundet. Gården Finnes lå omtrent der som Slettaelva ligger i dag. Både Hans og naboen er registrert i "slet tilstand dog Creditert fra Bergen". I hvilken grad slett tilstand innebar direkte fattigdom er jeg litt i tvil om, da vi også ser at de hadde 3 fosterbarn på gården, nemlig Erich Nielsen (19 år fra Bergen), Petter Olsen (12 år fra Bergen) og Morten Christensen (4 år). De hadde kanskje skattetekniske formuleringer allerede på den tiden?

Hans og Johanna hadde (minst) følgende barn:

   1. Ellen Hansdatter, født omkring 1791.
   2. Anders Hansen, født omkring 1697.
   3. Maren Hansdatter.
   4. Margrete Hansdatter.
   5. Karen Hansdatter.

Hans dør på Finnes omkring 1708 på Finnes. I skiftet kan vi se at naboen på den andre parten av Finnes, Bendt Olsen, og Ole Christophersen på nabogården, Finland, blir utnevnt som verger for de umyndige barnas arvelott. Boet inneholdt 20 Rdr 2 mark 13 sh på deling mellom hustruen og barna.

Etter Hans død, giftet Johanna seg med Ole Ediessen, og de ble fortsatt boende på Finnes. De fikk to barn:

   1. Ingeborg Olsdatter, født omkring 1709. Gift med Hans Andersen i Grøtfjord.
   2. Hans Olsen. Født på Finnes omkring 1711.

I 1738 er antagelig Ole Ediessen død, da vi kan se at sønnen Hans overtar en tredjedel av bruket etter sin far, mens Johanna beholdt to tredjedeler.

Johanna dør på Finnes i 1756, og hun begraves i Tromsø første nyttårsdag 1757.

Kilder:
Manntallet 1702
Skifteprotokoll Senja og Tromsø nr. 3, 1690-1713
Justisprotokoll for Helgøy 1707 - 1760
Ministerialbok for Tromsø 1753 - 1778
Tore Nygaards hjemmeside


132 Roel Østensen, født omkring 1667. Vet ikke hvor han kom fra, eller hvem han va gift med.

I 1702 finner vi Roel og de tre sønnene på Skattøra i Karlsøy (Ringvassøya). Sammen med naboen får han følgende beskrivelse: " forarmede Ere disse begge".

Roels sønner var:

   1. Thomas Roelsen, født omkring 1695.
   2. Østen Roelsen, født omkring 1797, død 1769.
   3. Hans Roelsen, født omkring 1700.

I 1715 ser vi at Roel tinglyser bygselseddel på en halv mark av Snarby, "som Enken for hannem opsagt haver". Antagelig er Roels første kone død, og han har giftet seg med enken etter den forrige brukeren på Snarby.

Den 13 juni 1737 ser vi at det må innsettes erstatter for Roel som lagmann på tinget (Jørgen Mathisen Søreidet), og i 1738 overtar sønnen, Thomas, bygselen på Snarby etter sin avdøde far.

Kilder:
Manntallet 1702
Justisprotokoll for Helgøy 1707 - 1760
Sesjonsliste for Tromsø 1733
Ministerialbok for Tromsø 1753 - 1778

140. Benjamin Pedersen Grue, født ca 1676 på Røros.

141. Anne Iversdatter Prytz, f. omkring 1677 i Kvikne, Hedmark.

Benjamin og Anne giftet seg i 1798, og de var bosatt på Røros.

Benjamin jobbet som smelter på kobberverket, og i 1705 kan vi se at han hadde 2 sønner og to døtre, og at han forsørget enken Ingeborg Hansdatter. Hun må jo ikke nødvendigvis ha tilhørt familien, men det kan jo være nærliggende å tro at hun kan ha vært Annes mor?

Jeg kjenner ikke navnene på dere to døtre, men sønnene var:

   1. Peder Benjaminsen Grue, født ca 1798 på Røros.
   2. Iver Benjaminsen Grue.

Ved skiftet etter Benjamins far i 1717 kan vi se at Benjamin hadde flyttet og nå var hyttemester i Tolga.

Benjamin dør før 1726 i Tolga.

Kilder:
Manntallet 1701
Newsinnlegg - A Snildal
Enkelte skifter på Røros (Jan Erik Aas)
Innlegg i Digitalarkivets debattforum (33443)
Kammilas slekt (Kamilla Riiser Brekke)

142. Henrik Andersen Flor, født omkring 1670. Kom antagelig fra Kristiansund, men ingen sikker forbindelse.

143. Elisabeth Sophie Henningsdatter Irgens, født omkring 1672 - 1674 på Røros.

Henrik og Elisabeth giftet seg ca 1690 - 1692. De hadde ved Elisabeths død 11 levende barn:

   1. Sara Christina Henriksdatter Flor, født omkring 1692 i Tolga. Var gift med Jacob Jonsen Gjevik, handelsmann på Hitra.
   2. Henning Henriksen Flor, født ca. 1695.
   3. Anne Catrine Henriksdatter Flor, født ca. 1696 i Tolga.
   4. Maren Henrichsdatter Flor, født ca 1699 i Tolga. Første gang gift omkring 1720 med bakersvenn Morten Colbanussen (1675-1726) i Trondheim. Andre gang gift med Jacob Madsen Krogh (ca 1675-1748), baker i Trondheim og Kristiansund. Tredje gang gift ca 1649 med Jacob Heinrich Stieff (død 1752), baker i Kristiansund. Fjerde ekteskap 24. oktober med Christopher Ham (baker i Kristiansund).
   5. Andreas Henrichsen Flor, født 1700-1701 i Tolga. Første gang gift med Elisabeth Normann (født 1705 i Gävle, Sverige - død 1743 i Jämtland?) den 9. februar 1725 i Gävle. Gift andre gang i januar 1745 med prestedatteren Margareta Nilsdotter Åmann (1726-1816). Død 19. november 1768 i Undersåker, Östersund, Sverige.
   6. Kirsten Henriksdatter Flor, født i Tolga omkring 1705.
   7. Margrethe Henriksdatter Flor, født i Tolga omkring 1705. Död för 1741.
   8. Jens Tausan Henriksen Flor, født ca 1707 i Tolga. Var gift med Kjerstina Caspersdatter.
   9. Johannes Henriksen Flor, født ca 1710 i Tolga.
   10. Elisabeth Sophie Henriksdatter Flor, født omkring 1712.
   11. Christian Henriksen Flor, født omring 1716 i Tolga.

Anders jobbet som hytteskriver ved bergverksdriften i Tolga.

Presten Anders Michelsen Schjeldrup (1713-1740) skrev et sørgedikt til Elisabeths begravelse: :

Den Gud og Dyd-Elskende nu Himmel-Salig
Matrone
Elisabeth Sophia Jürgens
Monsieur Hendrich Floers
Meget fornemme og Velerfarne Hytteskriver
og Hammer-mester weed Tolgens Smelteverk
Hans af Døde Hustrue
Som efter Sextende Barselfærd i Herren Saligen
Hen-sov den 25 September 1713, og den 4 October Der effter nedsattis i
Tolgens Kircke.
Henne til sidste æreminde er Dette
Enfoldeligen sammen satt
af
Anders Michelsen
Pastor til Tolgen.

Årstallet 1713 må være misoppfattet under en avskrift, da hun fikk sitt siste barn i 1716 og skifte etter henne ble avholdt så sent som 18. juli 1718. Som vi ser, så må Henrik og Elisabeth, i tillegg til de 11 barna som nevnes i skiftet, ha hatt 6 barn som døde før moren.

Henrik giftet seg andre gang med Anne Cathrine Pedersdatter Hagerup, og fikk 7 barn med henne:

   1. Elisabeth Cornelia Flor. Født 29 juli 1720, død 14. juli 1757. Var gift med garver John Törrisen Rosing.
   2. Peder Henriksen Flor, født ca 1724. Var hytteskriver i Selbu. Gift med Riborg Catharina Holst. Død 27. januar 1792.
   3. Gjertrud Flor, født ca 1724. Var gift med Hans Bredal Kleffel. Død etter 1801.
   4. Lars Henriksen Flor, født ca 1725.
   5. Hans Mikael Henriksen Flor, født ca 1726.
   6. Henning Henriksen Flor, født ca 1727. Var gift med Anne Magdalene Normann fra Borge i Lofoten. Død 17. januar 1798 på Røros av bryst-vattersot.
   7. Henrik Henriksen Flor, født ca 1730. Gift 10. august 1762 med Helvig Marie Brandt fra Folldal. Død 1772 på Kvikne i Hedmark.

Henrik døde i oktober 1730.

Kilder:
Opplysninger fra Britt Hjeltnes
Røros bergrett. Skifteprotokoller 1-5
Newsinnlegg (Andreas Snildal)
Per Nermos hjemmeside
Tolgen (Ivar Sæter)

144. Jacob Pedersen, født mellom 1637 og 1646 på gården Spildra i Malangen. I manntallet 1702 er hans alder oppgitt til 65, mens han i 1666 ble han oppgitt å være 20 år, så 1646 er nok det som ligger nærmest sannheten.

Jeg kjenner ikke til hvem Jacobs kone var. Jacob har før 1670 overtatt halve gården etter sin far, og denne delen ble hetende Spildernes. Jacob hadde tre sønner:

   1. Peder Jacobsen, født omkring 1678.
   2. Ole Jacobsen, født omkring 1684.
   3. Jens Jacobsen, født omkring 1687.

Det dør en Anna Jonsdatter fra Spildernes mellom 1690 og 1713. Det kan være verdt å undersøke om hun kan ha vært Jacobs kone.

I 1702 er Jacob blind, men han Nærer sig Temmelig af sit fæe og Creatur, sønnen Ole er Suag i Hofud. Jeg kjenner ikke til når Jacob døde, men han satt i alle fall fortsatt på Spildernes i 1720.

Kilder:
Manntall og Matrikkel 1666
Manntallet 1702
Malangen bygdebok (N. A. Ytreberg)
Skifteregister for Troms, 1690-1805

148. Erich Pedersen, født omkring 1630. Vet ikke hvor han kom fra.

149. Anna. Har ikke andre opplysninger enn fornavnet.

Erich satt på Hamnvåg i Malangen fra 1680, og i manntallet 1702 var han 72 år gammel. Erich og Anna hadde barna:

   1. Maren Erichsdatter, født omkring 1670. (se Waldemar Wilhelmsens forfedre).
   2. Peder Erichsen, født ca 1674.
   3. Anders Erichsen, født ca 1684.

Erich døde før 1711. Ved skoskatten 1711 kan vi se at enken Anna betaler 12 skilling for seg selv og en datter. En dreng på gården var matros, og ble dermed fritatt for skatten.

Anna satt med gården til 1717, da sønnen Anders overtok.

Kilder:
Manntallet 1702
Malangen bygdebok (N. A. Ytreberg)
Tore Nygaards hjemmeside

154. Jens Willumsen Ebeltoft, født 1668 i Ebeltoft (Danmark).

155. Dorothea Jonsdatter, født omkring 1666. Vet ikke hvor hun kom fra.

Om den senere angitte alderen på datteren, Doreth, stemmer så var Jens og Dorothea allerede gift da de kom nordover omkring 1796-98. Dette kan tyde på at Dorothea var dansk, hun også.

Jens og Dorothea bodde på Sør-Langnes, i det området som forskningsstasjonen Holt nu ligger. Jens var klokker i kirken, og i tillegg til dette var han postfører, dvs. han førte posten mellom Tromsøya og Andsnes.

Jens og Dorothea hadde fire barn:

   1. Doreth Jensdatter Ebeltoft, født omkring 1793. En av Waldemar Wilhelmsens forfedre, var gift med Hans Bensen på Finnes.
   2. Willum Jensen Ebeltoft, født omring 1701 på Langnes. Var gift med Adelus Jørgensdatter Falch fra Skogsfjorden. Overtok som klokker etter sin far.
   3. Maren Jensdatter Ebeltoft, født omkring 1703 på Langnes. Var gift med Jacob Jensen. Død på Langnes 1756, gravlagt 15. mai 1856.
   4. Ida (Idde) Jensdatter Ebeltoft. Født på Langnes før 1706. Noe usikkert slektsforhold


Som vi ser, så er det et sprang på 8 år mellom første og andre barn. Sønnen, Willums, fødselsår er basert på manntallet 1702, så den bør være ganske nøyaktig. Derimot er datteren, Doreths, fødselsår basert på hennes begravelse i 1856, hvor det ble angitt at hun var 66 år. På den tiden var aldersangivelser ofte langt fra personens virkelige alder, så jeg anser at muligheten for at hun var født etter 1796. I så fall kan Jens ha truffet Dorothea etter at han kom nordover, og Dorothea kan derfor være født i området rundt Tromsøya.

Ved sommertinget i Grundfjord 1721 ser vi at Jens anmelder Hemming Rynildsen på nabogården Sandnes (onkel til den tidligere omtalte Ellen Hansdatter, og dermed bror til den Johanna Rynildsdatter som omtales senere i denne slektshistorien) for falske anklagelser og ærekrenkelse. Hemming hadde beskyldt Jens for at han 20 år tidligere hadde stjålet to værer og kalt ham for en reinspill og en værfadd. Dette ville nok ikke klokkeren, Jens, ha hengende på seg, og i de kommende forklaringene ser vi bl.a. at de tidligere omtale Lars Olsen og Marit Bårdsdatter vitner til Jens fordel. Jens vant saken, og det hører med til historien at da Jens skulle overbringe dommen til Hemming, som ikke møtte på tinget, så ble Jens overfalt av Hemming, og dermed ble det en ny runde i rettsmaskineriet.

I matrikkelforarbeidet 1723 kan vi se at Jens hadde en hest, 10 kyr, 14 sauer og 4 geiter.

Noen steder står det at Jens døde i 1729, men jeg får det ikke til å stemme. I tingsprotokollen kan vi se at Jens i 1731 overlot en del av gården til sønnen, Willum, og i 1733 en del til svigersønnen, Jacob Jensen. - så han må fortsatt ha vært i livet da.

Jeg kjenner ikke til når Jens døde, men Dorothea døde på Langnes den 15. august 1756 av "lusesyge".

Kilder:
Muntlige opplysninger fra Odd Jonsen
Manntallet 1702
Justisprotokoll for Helgøy 1707 - 1760
Matrikkel for landskyld 1723
Ministerialbok for Tromsø: 1753-78
Litt mer om den første bosetningen på Tennes i Balsfjorden (Alvin Andreassen)
Tore Nygaards hjemmeside

158. Ole Rasmussen, født omkring 1652 på Balsnes. Ved prestemanntallet 1666 finner vi Ole, 11 år gammel, hjemme på Balsnes hos sin far. Ole var først gift med Anna Amundsdatter, som kanskje var fra Selnes i Balsfjorden. Vi finner i alle fall Ole på Selnes fra 1787. Anna døde før 1794, og de hadde ikke barn.

159. Marith Pedersdatter. Vet ikke hvor hun kom fra.

Ole ble boende på Selnes, og giftet seg for andre gang med Marith. De hadde tre barn:

   1. Hans Olsen, født på Selnes omkring 1694.
   2. Søren Olsen, født på Selnes omkring 1699.
   3. Maren Olsdatter, født på Selnes omkring 1700.

Ole døde på Selnes i 1711.

Kilder:
Manntallet 1702
Balsnes og Sletta i eldre tider (Alvin Andreassen)
Nils Johan Foslis hjemmeside

168. Gunder Larsen (Laursen). Vet ikke hvor han kom fra.

Det er ikke kjent hvem Gunders kone var. Gunder var bosatt på Langnes, og han var degn (kirketjener/klokker) i Kirka på Tromsøya.

I følge manntallet 1664 hadde Gunder 5 sønner:

   1. Christopher Gundersen, født på Langnes omkring 1643.
   2. Jacob Gundersen, født omkring 1646.
   3. Lars Gundersen, født omkring 1650.
   4. Ole Gundersen, født omkring 1653.
   5. Herckild B Gundersen, født omkring 1663.

Jeg kjenner ikke hvor gammel Gunder ble.

Kilder:
Manntallet 1664
Balsnes og Sletta i eldre tider (Alvin Andreassen)

174 + 316. Rasmus Aslachsen, født ca. 1626 .

175 + 317. Kari, d. omk 1687 på Balsnes, Tromsøysund, Troms, NO.

Det er ikke kjent hvor Rasmus og Kari kom fra. Vi kan se at det satt en Rasmus som bruker fra 1647 til 1653. Dette er sannsynligvis den samme Rasmus som "vår" Rasmus Aslachsen, som vi finner som bruker av hele Balsnes i 1765. Han hadde da 6 kyr og 18 sauer og haddee "fornøden brendefang".

Ved prestemanntallet 1666 blir det opplyst at Rasmus var 40 år og hadde sønnen Ole, 11 år.

Det finnes ingen andre sikre barn, men jeg tar også med en datter:

   1. Nn Rasmusdatter.
   2. Ole Rasmussen, født ca. 1655.

Rasmus dør på Balsnes omring 1682 og enka, Kari, overtar bygselen fram til 1787. Da overtar en Henrich Andersen , som har vært dreng på gården, i alle fall fra 1682. Det at sønnen, Ole, flytter til Selnes samtidig som Henrich overtar bygselen på Balsnes, må vel tyde på at han var gift med en datter av Rasmus og Kari.

Kilder:
Balsnes og Sletta i eldre tider (Alvin Andreassen)

184. Halvor Pedersen, vet ikke hvor han kom fra.

185. Gjertrud Larsdatter.

Lars og Gjertrud var gift og bodde i Buvika, sør på Kvaløya.

De hadde sønnen:

   1. Peder Halvorsen, født i Buvika omkring 1689.

Jeg vet ikke om Gjertrud døde før 1692. Dette året ble i alle fall Halvor henrettet for å ha begått hor med Gjertruds søster, Lisbeth Olsdatter. Det at sønnen, Peder, ble fosterbarn hos Lars Olsen på Greipstad kan vel tyde på at Gjertrud var død.

Skiftet etter Halvor i 1692 viser til at Halvor, "som grovelig Sig Udj Leyer Maal og Blod Skam, Hvorfor Seet med Guds og Lougens Lov".

Kilder:
Slektsregister Midt-Troms (Jarle Pedersen)
Innlegg i Digitalarkivet (31807).

204. Hans Becher. Han giftet seg første gang med Trine Jochumsdatterden 9 sep 1664 i Domkirken, Bergen.

205. Lisbeth Olsdatter.

Etter at Hans ble enkemann, så giftet han og Lisbeth seg den 21 nov 1675 i Korskirken, Bergen.

Hans og Lisbeth hadde følgende barn:

   1. Hans Hansen Becher.
   2. Jochim Hansen Becher.
   3. Dorothea Hansdatter Becher.
   4. Friderich Hansen Becher, født 1684.

Kilder:
Vigde i Bergen 1663-1816 (Digitalarkivet)
Innlegg i Digitalarkivets debattforum (10143)

206. Absalon Hanssen Lemmichen, født på Eid i Nordfjord.

207. Lisbet Hansdatter.

Absalon og Lisbet var gift, og de bodde på Nedre Os, Eid i Nordfjord. Deres barn var:

   1. Susanna Absalonsdatter Lemmechen, født omkring 1677.
   2. Jørgen Absalonsen Lemmichen.
   3. Dorthe Absalonsdatter Lemmichen.

Absalon døde omring 1685, og Lisbet giftet seg senere med Henrik Krøger. De hadde to barn:

   1. Henrik Henriksen Krøger, gift med Johanne Nielsdatter. Død 1706.
   2. Kirsten Henriksdatter Krøger. Gift med Just Larsen fra Bergen.

Lisbet levde fortsatt ved skiftet etter Henrik Henriksen Krøger, den 1. og 2. juli 1706. De to av Absalons barn som fortsatt ikke var myndige, fikk Hans Pedersen Lemmichen utnevnt til formynder for deres arvelott.

Kilder:
Innlegg i Digitalarkivets debattforum (10143)
Innlegg i Digitalarkivets debattforum (17647)

208. Ellef Ediassen, født omkring 1624.

I 1666 finner vi "Elúf Eddjsón", 42 år gammel som bruker 1 vog (halvdelen) på Inder Å i Astafjord. Forutenom sønnene Nils og Michel ser vi også fostersønnene Per Persen, 16 år og Joen Elúffsón, 12 år.

Ved manntallet 1701 er "Ellef Ediesen", 82 år gammel., "een vel bestaaende bonde" på Laupstad i Astafjord.

På gården finner vi da fosterdrengene Ellef Pedersen, 21 år (muligens hans barnebarn) og Laurs Andersen, 16 år.

Kilder:
Manntallet 1666
Manntallet 1701
Min norske arv (Simon Ellefsen)

214. Svend Nilssen. Født omkring 1639.

I 1701 var Svend bosatt på Årstein i Gratangen. Sammen med den andre brukeren på Årstein, Peder Andersen, får han følgende beskrivelse: " deriß vilkor er nú saa hen, som dog iche er med det sletteste". Forutenom barna finner vi også fostersønnen Hans Jacobsen på gården.

De barna jeg kjenner til er:

   1. Nils Svendsen, født omkring 1679.
   2. Berit Svendsdatter, født omkring 1680.

Svend døde på Årstein i 1710.

Kilder:
Manntallet 1701.
Gratangen bygdebok

5. tipp-oldeforeldre

262. Rynild Hemmingsen, født omkring 1638. Vet ikke hvor han kom fra.

Den forrige brukeren på Sandnes var Willum Sjursen, og som en ren spekulasjon kan vi jo undre på om Rynild kom til gården gjennom giftemål med hans datter?

Rynild var i alle fall bruker på Sandnes, og i 1701 kan vi se at han " henter sin Vnder- holdning fra Bergen, dog skyldbunden".

Rynilds barn var:

   1. Johanna Rynildsdatter, født omkring 1660.
   2. Joen Rynildsen, født omkring 1660.
   3. Hemming Rynildsen, født omkring 1680. Tidligere nevnt for sine konflikter med klokker Ebeltoft.
   4. Rasmus Rynildsen, født omkring 1680.
   5. Johan Rynildsen, født omkring 1684.
   6. Henrich Rynildsen, født omkring 1685.

Rynild døde på Sandnes før 1714.

Kilder:
Manntall og Matrikkel 1666
Manntallet 1701
Tore Nygaards hjemmeside
Skifteregister for Troms, 1690-1805

280. Peter Grube, det blir sagt at han var født omkring 1632 i Tyskland. Andre steder finnes det opplysninger om at han var født 1642 i Kvikne på Hedmark som sønn av Erik Grue. Jeg vil ikke på nåværende tidspunkt gå inn på hva som er rett, det finnes argumenter for og imot begge alternativene.

281. Barbro Jespersdatter Koman.

Peter og Barbro var bosatt på Røros, hvor Peter var kullfogd. Deres barn var:

   1. Oluf Petersen, født omkring 1667. På Kongsberg i 1701.
   2. Johannes Fredrich Petersen, født omkring 1669.
   3. Erich Petersen, født ca. 1672.
   4. Jesper Petersen, født ca. 1673.
   5. Benjamin Pedersen Grue, født ca. 1676.
   6. Cornelius Grue. Gift med Nn Bertelsdatter. Død i Romsdal før 1726.
   7. Lars Pedersen Grue, skifte på Røros den 30. september 1712.

Barbro døde på Røros i 1693.

Peder giftet seg senere med Magdalena Simensdatter Hertel, og han døde på Røros i 1717.

Skifte etter Peder Grube , kopiert fra Erik Strøms nettsted :

Skifte etter Peter Grue Koelfogd Peter Grue [[i skiftet: Gube!]], fol. 212 [[5-6-1717; enke Magdalena Simensdatter; ingen felles livsarvinger; enkens forhenværende verge var Anders Aalum, den nye verge ble Hans Bredahl; avdødes barn med forrige avdøde Kuinde Barbara Jespersdatter K?oman (skiftebrev 12-7-1693)
Olluff Grube som boer paa en gaard Søndenfields kaldet Spiristøen? oven for Bragnæs 50 år,
Johan Frederich Grube som end ey vides til visse huad enten han er Levende eller død 48 år,
Jesper Grube skal være død i Amsterdam och der eftterladt sig hans Kuinde och en Søn,
Benjamin Grube Hyttemester ved Tolgens Hytte 42 år,
Cornelius Grube er død paa Smølen och eftterladt sig der j live Kuinde och Børn,
Nils Grube skal være Lieutenant udj Kongens Tieniste paa Siø-Flaaden 31 år,
Elisabeth Margaretha Grube 33 år gift med Chordegn David Andersen;
tjenestefolks lønn til Knud Larsen, Karen Olsdatter, Anna Aalborg; her er endel diskusjon om arvingenes morsarv: bl.a. David Andersen påklager klær hans kone skulle ha hatt: tøy først oppgjort til henne, så fratatt henne av stemoren som har gitt det videre til sin datterdatter Malena Erichsdatter, klær fratatt henne av sine foreldre og bortgitt til hennes moster Sara Koman, klær bortgitt til Benjamins Anna; Magdalena er tidligere enke etter Berent Kruse.

Kilder:
Tore Hermundsson Vigerusts webbside
Debatt i Digitalarkivet (33443)
Manntallet 1701
Romsdals Amts Kopibog II
Kammilas slekt (Kamilla Riiser Brekke)
Røros bergrett. Skifteprotokoller 1-5
Erik Strøms hjemmeside

282. Iver Prytz, født på Kvikne i Hedmark rundt 1637.

Jeg kjenner ikke til hvem Iver var gift med. Som sin far jobbet han i gruvemiljøet på Kvikne, hvor vi kan se ham omtalt som bergknekt eller stiger.

I en oversikt fra 1657 kan vi se at Iver drev med gårdsbruk kombinert med gruvearbeidet. Plassene til gruvearbeiderne fikk ofte navn etter beboerne, og Ivers plass hette Iverstuen.

Iver må nesten hatt flere barn, men jeg kjenner bare til 2 døtre som var født med ca. 20 års mellomrom:

   1. Barbroe Iversdatter Prytz, født før 1758.
   2. Anne Iversdatter Prytz, født ca. 1677.

I 1678 ble 3 personer utnevnt til å utarbeide en rapport om forholdene i Gabe Gottes Grube, og blant dem var stiger Iver Prytz.

Kilder:
Prytz - litt slektshistorie (Gunnar Rugelsjøen)
Kammilas slekt (Kamilla Riiser Brekke)


284. Anders Christophersen Flor, født omkring 1640.

Det er ikke kjent hvor Anders kom fra, men han var bosatt i Kristiansund.

Det blir antatt at Anders er far til:

   1. Henrik Andersen Flor, født ca. 1670.

som flyttet til Tolga og fikk en stor etterslekt i Tolga, på Røros og i Selbu.

Kilder:
Per Nermos hjemmeside


286. Henning Irgens, født 1635 - 1637 i Itzehoe, Holstein, Tyskland. Henning fikk i 1759 juridisk lisens ved universitetet i Kiel, Tyskland.

287. Anna Cathrine Hansdatter Wesling, født 1639 i Wesling, Tyskland.

Henning og Anna Cathrine giftet seg ca 1670, og Henning ble omtrent samtidig ansatt som bergverksmester på Røros. Han virket også som direktør ved bergverket på Røros i to perioder.

Henning og Anna Cathrines barn var:

   1. Johannes Irgens, født 1672 på Røros. Gift 1697 med Helle Andrea Hagerup. Sogneprest på Loppa og i Holtålen. Død i Holtålen 1733
   2. Elisabeth Sophie Henningsdatter Irgens, født 1672 - ca1674.
   3. Gjertrud Christina Irgens, født 1673.
   4. Anna Cathrine Irgens, født 1675. Gift i Kongsberg den 11. juni 1709 med Jens Møller. Død 1733 i Kongsberg.
   5. Hans Henrik Irgens, født 1678. Gift 1705 med Dorthea Margrethe Kaaby. Sogneprest i Hemnes. Død 1740.
   6. Cornelia Irgens, født 1679.
   7. Joachim Andreas Irgens, født 1680. Underrettsdommer, - død 1734 (begravd 11.sep. 1734).
   8. Henning Arnisæus Irgens, født 1682. Død ca. 1750.
   9. Christian Ludvig Irgens, født 1684. Yrke: Geschworner(?). Begravd i Drangedal, Telemark den 14. oktober 1750.
   10. Nicolai Martini Irgens, født 1686.
   11. Beate Antonette Irgens, født 1688. Gift ca. 1708 med Bastian Michaelson With.

Anna Cathrine døde på Røros i 1696.

Den 25. juni 1697 giftet Henning seg med Maren Olsdatter Darre. Hun var født ca. 1664 på Melhus i Sør-Trøndelag. Hennes foreldre var Oluf Mentzsøn Darre og Helle Andersdatter Mogensen.

Det sies at det var Henning som fikk startet den første offentlige skolen på Røros i 1697.

Henning døde plutselig i oktober 1799 mens han var på en reise i Trondheim.

Kilder:
Opplysninger fra Britt Hjeltnes
Debattinnleg i Digitalarkivet (7103)
Sørsæter-slekta (Svein Karlsen)
Newsinnlegg basert på skifte (J E Aas)

288. Peder Michelsen, født omkring 1611 på Spildra i Malangen.

Ved koppskatten i 1645 kan vi se at Peder har fått overta halve garden av sin far, som selv fortsatt satt på andre halvparten: Han var da gift, og det blir oppgitt at han skatter for seg selv, sin "quinde" og en thenestepike.

I 1650 kan vi se at Peder har flyttet til Sand i Malangen, og hans bror, Oluf, satt da med hele Spildra.. I et tingsvitnedokument datert 04.07.1662 ser vi at Peder var lensmann i Hillesøy tinglag.

I 1666 er Oluf død, og Peder har flyttet tilbake til Spildra, hvor han nå sitter med hele gården.

Peder hadde åtte barn som jeg kjenner til:

   1. Jacob Pedersen, født ca. 1646.
   2. Michel Pedersen, født ca. 1652. Overtok den delen av gården som senere ble kalt Spildernes. Var gift med Anne Joensdatter.
   3. Iver Pedersen, født ca 1754. Bosatt på Ytre Senja. Død før 1723.
   4. Ole Pedersen, født ca. 1755. Død uten barn før 1723.
   5. Hans Pedersen, født ca. 1760. Død uten barn før 1723.
   6. Marith Pedersdatter, født ca. 1760. En av min morfars forfedre.
   7. Frans Pedersen, født ca. 1764. Skifte avholdt på Sand 04.08.1723.
   8. Per Pedersen.

Det er ikke kjent når Peder døde.

Kilder:
Malangen bygdebok (N.A. Ytreberg)
Tore Nygaards hjemmeside
Koppskatten 1745

308. Willum Sørensen. Vet ikke når eller hvor han var født.

309. Dorthe Pedersdatter. Vi vil nedenfor kunne se at hun troligvis var datter av den forrige brukeren av deres gård.

Jeg velger her å gjengi en artikkel fra byhistorisk arkiv i Ebeltoft:

Det er med glæde jeg opfylder ønsket om at berette om WILLOMB SøRRENSEN. Af alle de mange tilskikkelser man møder under disse undersøgelser, der strækker sig gennem 300 år, er der ingen jeg har hæftet mig ved som ved ham. Her møder man den jævne Ebeltoftmand når han er bedst, men desværre også den sidste af sin art: rolig, besindig, samvittighetsfuld, beskjeden, men også med en vis autoritet grundet på sin uangribelighed og alder. Som han var har der været mange, men uden man har materiale til at finde dem og deres navne. De dannede grundvolden i den lilleverden de levede i, borgeren, der hverken af fødsel eller erhverv hørte til eliten, men med grundsætninger af stor værdi. Det var dem der har givet os den største viden om vores by, gjennem deres overbevisning at BYEN og dens traditioner skulle værnes, og det er gjennem deres vidnesbyrd i grundtaxt og tingbok vi får så meget at vide om den tid der gik forud for dem. Uden dem havde dette været tabt.

Willomb Sørrensen træffer vi første gang 1666, da han er een af de 10 bådsmænd der skulle gøre tjeneste i flåden. Listen er dateret 26 April 1666 og underskrevet af Admiral NIELS JUUEL.

Imidlertid gik Willomb i land og blev avlsmand, og giftede sig vist samtidig. Gården han købte lå helt sønder i byen, hvor de andre avlsmænd også boede. Den var ved grundtaxten i 1661 kun en lille bod taxeret for 50 Rdl, gammel og forfalden, og ejedes af udenbyes folk, men udlejet til en ruineret skipper PEDER THUESEN, som døde kort efter tællingen. Selv boede han til leje lidt længere oppe i gaden. Hans hustru hed DORTHE PEDERSDATTER, og det er muligt hun har været datter af nævnte Peder Thuesen, idet bådsmændene sjældent erhvervede sig gård uden ved ægteskab.

1667 ses i Ildstedskatten at boden nu er blevet en WAANING, en mellemting mellem en bod og en gård. Og nogen helt ringe våning har det ikke været, for dens skorsten rummer både kakkelovn -(Kielgruve)- bagerovn, og Maltkølle, og det sidste fandtes ellers kun i store gårde. Grundtaxen 1683 fortæller os at det er en WAANING med et kålgårdsted vurderet for 52 rdl. I 1784 begynder den første bevarede tingbog, og det er her vi lærer Willomb Sørrensen at kende.

Han møder som autoritet ved vurderinger, skifter, vidne i stridigheder om markskel, det gjorde selvfølgelig så mange andre gamle dannemænnd i byen, men når Willomb Sørrensen er med ved en opmåling eller andet, så står hans skøn fast og urokkeligt. Han har, blant sine ligemænd, den sjældne stilling, at han bruges af øvrighedens mænd i særlig vanskelig tilfælde hvor de har brug for hans sagkundskab, og hans navn dukker op sideordnet med vice-byfoged og byskrivers, når der før en retsforhandling har været møder om sagen. Vi vet intet om hans famililiv ud over at hans datter Maren 1693 den 9 December blev gift med en bådsmand RASMUS NIELSEN TEILGAARD (kaldet: TEIL-RAS) og 28 September begravedes MAREN WILLOMSDATTER efterladende en lille datter på knap 1 år.

Vi ser nu det sjældne tilfælde at trods det at Tejl-Rasmus gifter sig igen. og har sine nye svigerforældre i byen, så er dog stadig Willomb Sørrensen hans svigerfader, der står fadder til de mange barn, der fødes i det nye ægteskab, og da svigersønnen køber en gård bag Kirken, og er ved at blive frasvindlet den av en skovfoged fra Skovgårde, er det Willomb der måned efter måned møder i retten, og tilslut hans ord mod skovfogdens der redder gården for Tejl-Ras.

Ved bytinget ser vi ham sammen med 5 skippere stå op (1695) og som byens ældste borgere vidne om byens skatterestance, hvoraf ingen av disse 6 har haft nogen del, idet de aldrig har skyldt nogen skatter bort.

Han var en flittig kirkegænger og vi ser 1679 at DORTHE WILLOMB SøRRENSENs har fast stolestade i kirken: det 3die stad i 4de stol neden den nordre kirkedør, som er under loftet... (pulpituret).

Gamle Willoms alderdom blev ikke let, gården forfaldt, og sønnen Thomas var vist ikke meget værd. De udpint marker gav ringe udbytte, og trods et slitsomt liv måtte han se resultatet af sit arbeidsomme liv reduceret så gæld og forpligtelser åd sig ind på formuen. I det følgende århundre blev avlsmændene i Ebeltoft fattige folk, der arbejdede hårdt med ringe resultat.

Den 5te December 1705 blev han begravet.

Av plasshensyn er artikkelen forkortet.

Sønnen, Jens, flyttet til Tromsø før 1701.

Kilder:
Muntlige opplysninger fra Odd Jonsen
Artikkel fra Byhistorisk Arkiv, Ebeltoft

316 + 317. Se 174 og 175.

412. Hans Pedersen Lemmichen.

413. Berette.

Hans (Pedersen) Lemmichen, kapellan i Eid i bortimot 50 år. Han ble kapellan der ca. 1622, var gift med Berette, og hadde minst fem sønner og to døtre. Han bodde på Osnes i Eid, og var i tillegg til sin geistlige gjerning også gjestgiver og handelsmann, og han drev i tillegg som pengeutlåner.

Jeg kjenner bare til sønnen Absalon.

Kilder:
Innlegg i Digitalarkivets debattforum (10143)

6. tipp-oldeforeldre

564. Johan Prysser, født ca 1600 i Sangerhausen, Hartz i Tyskland.

565. Maren Pedersdatter.

Johan kan så tidlig som i 1615 tatt båt bra Hamburg til Norge. Han ble i Norge til 1831, da han reiste tilbake til Sangerhausen. Han kom rundt 1628 til Fossum jernverk i Gjerpen kommune. Han var i alle fall etablert (med gjeld) der i 1630. I hytteregnskapene kan vi se at han arbeidet der fra januar 1630 til juni 1631.

Han kom så tilbake til Norge på senhøsten 1635, da vi finner ham og hans far på Kvikne kopperverk i Hedmark.

I årene etter 1635 hadde de tyske gruvearbeiderne (berggeseller) akkord og dannet egne arbeidslag. Fra 1642 gikk de over på daglønn slik de norske arbeiderne hadde, men de beholdt en høyere lønn slik de hadde krav på ifølge tilbudet de hadde fått for å forlate fedrelandet. Johan Prytzer hadde i 1642 8 rd. for en bergmåned (=28 dager). De norske arbeiderne hadde 1-3 dlr. mindre.

Året 1650 var det bare en tysk berggesell igjen: Joh. Prytzer med sin sønn Jørgen som bergknekt.

Johan flyttet til Røros rundt 1657, og han ble muligens oppsagt av Røros verk noe før 1670 (av Henning Irgens?), da han var med på det første arbeideroppgjør i Norge der sendinger dro til kongen i København for å klage på forholdene ved verket. Johann var lese- og skrivekyndig, og det finnes oppgjørsseddel etter ham fra Kvikne der han undertegner "Johann Prysser Egen Handt"

Johan og Marens barn var:

   1. Anders Johansen.
   2. Jørgen Pryss, drept av sin svoger på Kvikne i Hedmark 1669.
   3. Iver Prytz
   4. Paal Johansen
   5. Malene Pryss. Var gift med Berent Kruuse, stiger i Gabe Gottes Grube på Kvikne i Hedmark. Han drepte Jørgen Pryss.
   6. Elias Johansen
   7. Anders Pryss

Kilder:
Prytz - litt slektshistorie (Gunnar Rugelsjøen)

572. Johannes Irgens, født 1607 i Itzehoe, Holstein, Tyskland.. Johannes tok eksamen i medisin og filosofi ved universitetet i Padua (Italia) 11. april 1635.

573. Elisabeth Sophie Henningsdatter Gotz Arnisæus, født 1618 i Haderslev på Jylland i Danmark. Elisabeth var første gang gift med Daniel Faber, men ble da enke.

Johannes og Elisabeth giftet seg i 1636, og de bosatte seg i Itzehoe. Johannes bror, Joachim von Westerwich, eide kobbergruvene på Røros, og i 1651 ba han Johannes komme fra Tyskland, for å ta over som direktør ved bergverket. I 1655 overtok han en tredjedel av eierskapet i bergverket, og det kan også nevnes at han kjøpte Rørosgård av presten Anders Bernhoft.

Johannes og Elisabeth hadde 14 barn:

   1. Henning Irgens, født i Itzehoe1637.
   2. Henrik Irgens, født i Itzehoe 1638.
   3. Anna Catharina Irgens, født 1640 i Itzehoe. Hun var gift med Henrik Sigismund (Hassius) Hagerup.
   4. Christian Fredrik Irgens, født i Itzehoe ca. 1642. Lege, - gift 1ste gang med Anne Margrethe Nielsdatter. Andre gang med Maren Christensdatter. Død 1699.
   5. Beate Elisabeth Irgens, født i Itzehoe ca. 1643.
   6. Joachim Irgens, født i Itzehoe 5. mai 1644. Yrke: Stadsphysicus, - død i Holmestrand 1725.
   7. Balthazar Irgens, født i Itzehoe ca. 1647.
   8. Fredrik Irgens, født i Itzehoe ca. 1649.
   9. Ludvig Irgens, født ca 1652 i Itzehoe. Død omkring 1652 på Røros.
   10. Johan Joachim Irgens, født omkring 1651. Gift med Lucie Jensdatter Parelius. Yrke: Secondløytnant. Død 1725.
   11 Cornelia Irgens, født ca. 1652 på Røros.
   12. Brostrup Irgens, født ca. 1654 i Trondheim. Var gift med Anna Margrethe Wesling. Død 4. desember 1733.
   13. Elisabeth Sophie Irgens, født på Røros ca. 1656. Var gift med Peder Richardsen Hagerup.
   14. Ludvig Irgens, født på Røros omkring 1757.

Johannes døde på Røros i 1659.

Ved manntallet 1666 finner vi Elisabeth som oppsitter på Røros Nedregaard. Hun dør på Rørosgaard i 1694.

Kilder:
Opplysninger fra Britt Hjeltnes
Sørsæter-slekta (Svein Karlsen)
Sverre Munthes genealogisider

574. Hans Mortensen Wesling, født omkring 1620 i Holstein, Tyskland.

575. Giertrud Rehnes, født ca. 1720.

Hans og Giertrud var bosatt i Trondheim, hvor han var lagmann. De hadde barna:

   1. Anna Cathrine Hansdatter Wesling, født ca 1639.
   2. Anna Margrethe Wesling, født 1661 i Trondheim.

Giertrud døde i Trondheim omkring 1665.

Hans giftet seg andre gang med Kiersten Hansdatter.

Hans døde 1671 i Christiania.

Kilder:
Opplysninger fra Britt Hjeltnes.
Hogne Holsts hjemmeside
Ancestors of Inge Bjørnvall Arnesen

576. Michel Olsen. Vet ikke når Michel var født, eller hvor han kom fra.

Heller ikke her er det noe som kan fortelle oss hva Michels kone hette. Vi vet at Michel satt med halve Spildra i 1610, og at han kan ha vært svoger av den andre brukeren Per Rønildsen. I så fall kan Michels kone ha vært en datter av Rennild Oluffsen, som antagelig begynte å rydde Spildra på slutten av 1580-tallet. Etter det jeg kjenner til hadde Michel fire barn:

   1. Peder Michelsen, født 1611.
   2. Oluf Michelsen.
   3. Eidis Michelsen.
   4. En datter, navn ukjent.

I 1620 har Michel overtatt andre halvparten av Spildra etter Per Rønildsens enke, og satt dermed med hele gården. I 1645 har sønnen Peder overtatt halve bruket, og i 1650 er Michel borte?, og sønnen Oluf har overtatt etter ham.

Kilder:
Malangen bygdebok (N.A. Ytreberg)

7. tipp-oldeforeldre

1128. Andreas Dichter, født ca. 1575.

Andreas var antagelig født i Sangerhausen, Hartz i Tyskland. Men Byen Pyritz (13 mil nordøst for Berlin, nå Polen) lå i hertugdømmet og det kan tenkes at familien Pryss kom derfra til Sangerhausen på slutten av 1500-tallet for å arbeide ved kobberverket. der.

Hans barn var:

   1. Johan Prysser, født omkring 1600 i Sangerhausen.
   2. Jacob Anderssøn Prytz, født i Kvikne 2. oktober 1637.
   3. Christian Dichter.

Kilder:
Prytz - litt slektshistorie (Gunnar Rugelsjøen)

1144. Henrich Jürgens, født omtrent 1565 i Itzehoe, Holstein, Tyskland.

1145. Chatarina Früchtnichts, født i Itzenhoe, Slesvig Holstein, Tyskland.

Holstein tilhørte på denne tiden Danmark. Henrich var kjøpmann og år 1600 registrert som "Leverandør til det Danske Kongehus". Han var også kongelig "vestiarius" (garderobeforvalter) ved kong Christian IVs hoff.

Henrich og Catharina giftet seg i Itzehoe i 1623. De hadde barna:

   1. Karen Henrichdatter Jürgens, gift med Johan Christopher Kreutzaver.
   2. Anna Jürgens, født 1626. Gift med Thomas Michael Hein.
   3. N. Irgens, (døde som barn?).
   4. Johannes Irgens, født 1607.
   5. Joachim Irgens, født 19 mai 1611.

Slik ser de opplysningene som jeg har funnet ut, men noe må være galt. De to første sønnene er født langt innen ekteskapet og mens Chatarina var henholdsvis 7 og 11 år gammel.

Enten var Chatarina født langt tidligere og ekteskapsdatoen er feil, ellers så var Henrich gift en gang tidligere, og de to eldste sønnene er fra dette ekteskapet.

Kilder:
Opplysninger fra Britt Hjeltnes.
Sørsæter-slekta (Svein Karlsen)
Hogne Holsts hjemmeside
Thomas Allan Møllers webside

1146. Henning Arnisæus, født 1570 i Schlanstedt, Halberstadt, Magdeburg, Tyskland.

1147. Elizabet Götz.

Henning og Elisabeth giftet seg før 1614. Henning virket som professor i Helmstadt og han var også Kong Christian IV livlege og rådgiver.

De hadde datteren:

   1. Elisabeth Sophie Henningsdatter Gotz Arnisæus, født 1618.

Elisabeth dør 1631 på Hillerød, Sjælland i Danmark.

Henning giftet seg andre gang med Anna Lund den 14 jan 1632. Han døde i 1636.

Kilder:
Innlegg av Berit Knudsen (digitalarkivet)
Hogne Holsts hjemmeside.


8. tipp-oldeforeldre

2288. Jürgen Jürgensohn, født 1570 i Amsterdam, Holland.

Vet bare at han hadde sønnen:

   1. Henrich Jürgens.

Kilder:
Thomas Allan Møllers webside