"
TB


Gårdshistorie:
Om gårdshistorien

Gårder:
Andersdal
Bakkejord
Balsnes
Bentsjord
Berg
Bjørkenes
Bjørnslett
Botn
Brattfjell
Breivika
Brokskar
Bårdsvik
Eidjord
Ekkernes
Engvik
Erikjord
Fagerbukt
Fagerelv
Fagernes
Finland
Finnes
Finnkroken
Gjøssøy
Grindøy
Grøtfjord
Grøtnes
Gåsvær
Hanslarsanes
Havn
Hjellnes
Holmeslett
Hundbergan
Håkøy
Jamteby
Jøvik
Kaldslett
Kalvebakken
Kiberg
Kobbevågen
Kraknes
Kraksletta
Kristofferjord
Krokelv
Kvalnes
Kvitberg
Kårvik, Nord
Kårvik, Sør
Langnes
Larseng
Laukslett
Laukslett
Laukvik
Lavold
Lyfjord
Lyngøy
Marcelisminde
Marislett
Mellomjord
Melvik
Mjelde
Moldnes
Mortensnes
Movik
Musvær
Måsvik
Nordhella
Oldervik
Ramfjordnes
Risøy
Rottenby
Røsnes
Sandnes
Sandnes m. Puskevik
Sandvik
Sandvær
Skarsfjord
Skavberg
Skittenelv
Skognes
Skogvik
Skulgammen
Skulsfjord
Sletta
Snarby
Sommerlyst
Sommerset
Sparebanken
Stakkevoll
Steinbakkjord
Storelv
Storsteinbukt
Storsteinnes
Strømsbukta
Strømsgården
Svarvaren
Sørhella
Tisnes
Tommasbakken
Tommasjord
Tromsdalen
Tromsea
Tromsø prestegård
Tromvik
Tronjord
Tømmernes
Tønsnes
Tønsvik
Tønsås
Vengsvik
Vengsøy
Voldelv
Vågen
Vågnes
Vågsøy
Zakariasjord

Presentasjon:
Hvorfor
Hvordan
Hvem

Historie:
Steinalderen
Jernalderen
Vikingtiden
Middelalderen
1600-tallet
1700-tallet
1800-tallet
1900-tallet

Annet:
Kirka
Tro, overtro og folketradisjon
Tinglag
Skoler/undervisning
Språk/dialekt
Lag og foreninger
Helsevesen
Kommunikasjon
Handel
Arbeidsliv og hverdagsliv
Botanikk
Naturbruk
Mat og hushold
Fauna
Geologi
Klima
Kart

Kontakt:
Gjestebok
Adresser

eXTReMe Tracker
 
Tromsøysund Bygdebok

Mat og hushold

Tekst skrevet av ChatGPT

Mat og hushold i Tromsøysund

Mat og hushold i Tromsøysund var i stor grad basert på lokale ressurser og egen produksjon. Kostholdet bar preg av det naturen og næringslivet kunne gi, og var nært knyttet til årstidene og arbeidet gjennom året.

Fisk var en av de viktigste matressursene. Den ble brukt både fersk og konservert, og kunne kokes, stekes eller tørkes. Tørrfisk og saltfisk var vanlig, og sikret tilgang på mat også i perioder hvor fersk fisk ikke var tilgjengelig. Sild hadde også stor betydning når den var til stede.

Jordbruket bidro med viktige tilskudd til kostholdet. Poteten fikk etter hvert en sentral plass og ble en grunnstamme i mange måltider. I tillegg ble det dyrket noe grønnsaker, og melkeprodukter som melk, smør og ost var viktige deler av kosten. Kjøtt ble gjerne brukt mer sparsomt og ofte i forbindelse med høytider eller når dyr ble slaktet.

For å sikre mat gjennom året var konservering nødvendig. Salting, tørking og etter hvert hermetisering ble brukt for å ta vare på både fisk og kjøtt. Bær og noe grønnsaker kunne også lagres eller konserveres på ulike måter. Slik ble sommerens og høstens ressurser utnyttet gjennom vinteren.

Husholdet var i stor grad basert på selvberging. Kvinnene hadde hovedansvaret for matlaging og hushold, men arbeidet var ofte delt mellom flere i familien. Baking, brygging og tilberedning av mat var tidkrevende prosesser som krevde både kunnskap og erfaring.

Måltidene var som regel enkle, men næringsrike. Dagen kunne bestå av flere mindre måltider, tilpasset arbeidsrytmen. Kosten var lite variert sammenlignet med senere tider, men bygde på råvarer som var tilgjengelige lokalt.

Utover 1900-tallet førte utviklingen til endringer i kosthold og hushold. Bedre kommunikasjoner og økt tilgang til butikkvarer gjorde at nye matvarer ble vanligere. Hermetikk, melvarer og etter hvert ferdigprodukter supplerte den tradisjonelle kosten. Dette førte til større variasjon, men også til at selvbergingshusholdet gradvis fikk mindre betydning.

Mat og hushold i Tromsøysund gjenspeiler dermed en utvikling fra et liv basert på lokale ressurser og selvforsyning til et mer moderne kosthold med større innslag av innkjøpte varer. Samtidig levde mange av de tradisjonelle rettene og arbeidsmåtene videre langt inn i nyere tid.
Tromsøysund bygdebok - et dugnadsprosjekt på Internett
Besøkere online:   ¦   Besøkere i dag: